«Mona» tok syntetisk dop: Umulig å vite hva som er i det hvite pulveret

– Hadde jeg vært alene kunne jeg dødd. Jeg var ubrukelig og borte vekk i flere timer. Det var en «wake up call». Jeg tar ikke mer syntetiske stoffer, sier «Mona» til NRK.no.

«Mona» ønsker ikke å stå frem med sitt eget navn og et gjenkjennelig bilde av hensyn til familien.

NRK.no har satt søkelyset på smuglertrender av narkotika som kommer inn til Norge, og laget en interaktiv grafikk over smuglerrutene.

• Se det interaktive kartet her
• Meninger og synspunkter på temaet? Del i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

En av de nye narkotrendene er økningen av syntetiske stoffer. Tollerne gjorde i fjor 200 beslag av syntetiske stoffer, noe som er markant økning.

Det beslaglegges mest ulike varianter av syntetisk hasj. Samtidig oppdaget Kripos 30 nye, syntetiske stoffer som ingen aner virkningen av.

• LES OGSÅ: Trenddop fører til hjerteinfarkt hos tenåringer
• LES OGSÅ: Tollerne tok rekordmange narkotikabeslag

Syntetiske stoffer, er kjemiske etterligninger av kjente narkotiske stoffer som hasj, amfetamin, kokain, khat og heroin.

Stoffene lages på laboratorier i Kina og betegnes av Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet som livsfarlige: Overdosefaren høy, og bruken kan føre til alvorlige psykoser, hjerneskade og hjerterytmeforstyrrelser.

• Har du tips eller innspill til temaet? Kontakt NRKs journalist

– En tredelsdose var en overdose

«Mona» (24) kom inn i rusmiljøet gjennom nettfora og blogger. Der ble hun kjent med andre som var interessert i å eksperimentere med ulike doptyper.

For noen år siden hadde hun en dramatisk opplevelse da hun og venner testet ut et relativt nytt, syntetisk stoff på det norske markedet: Det psykedeliske festdopet 2c-e. Dosen var langt sterkere enn forventet, og et annet stoff var trolig blandet inn i det hvite pulveret.

– Jeg og to andre delte en enkeltdose, likevel var det overdose. Jeg mistenker at det var noe syntetisk stoff innblandet, det kan ha vært Ketamin. Jeg var ubrukelig og borte i flere timer. Det var noe bedøvende jeg fikk i meg.

«Mona» er åpen om at hun røyker hasj og eksperimenterer med andre stoffer. Men ifølge henne er det de syntetiske stoffene som strømmer inn på det norske markedet man bør frykte.

Både Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet bekrefter at overdosefaren er høyere ved bruk av syntetisk dop, at det er vanskelig å vite hva man egentlig tar og at bivirkningene er mer alvorlige.

• LES OGSÅ: Syntetisk hasj skal på narkolista

«Mona» mener dopet nærmest er umulig å dosere.

– Overdosefaren er langt større. Det er nærmest umulig å vite hva det hvite pulveret du får i posten er for noe. Det kan være blandinger og styrkegraden varierer.

Andre stoffer du ikke vet hva er kan være blandet inn, forteller hun.

– Alt av nye syntetiske stoffer kommer i pulverform, og da er det lett å si at det er noe det ikke er.

– Har du internett får du tak i det

– Hva tenker du om at det var en markant økning i beslag av nye, syntetiske stoffer i fjor?

– Det er en skremmende utvikling. Folk har en underlig tillit til dop i form av hvitt pulver. I og med at vi vet så lite om de nye stoffene, så er det ekstremt bekymringsfullt at vi får så mye av det til Norge.

Hun mener en av brukergruppene til syntetiske stoffer er tenåringer, i tillegg til tunge narkomane.

– Det florerer av nettsider hvor man får kjøpt det. Etter noen tastetrykk er det på vei i posten, sier hun.

På en datamaskin taster hun inn det kjemiske navnet på syntetisk cannabis. Opp på skjermen dukker det opp hundrevis av nettsider hvor du kan kjøpe stoffet.

– Har du internett får du tak i det. Du trenger noe kunnskap om hvordan tollvesenet jobber Det havner på et prisnivå der lommepenger kan være nok til å kjøpe det, og det er bekymringsfullt.

Og effekten er sterkere, ifølge «Mona»:

– Du har jo kjøpt hjemmebrent. Du er garantert en rus, det er ikke som ved hasj som kan være av varierende kvalitet.

• LES OGSÅ: Politiet er bekymret fordi syntetisk cannabis sprer seg raskt i Nordland

– Styrer unna etter dødsfall

«Mona» mener det er vanskeligere for nærmiljøet å oppdage for syntetiske stoffer, som for eksempel syntetisk hasj. Det gir en kortere rus enn vanlig cannabis og går raskere ut av systemet.

Det er luktfritt og slår heller ikke ut på urinprøver. Hun tror derfor et fåtall blir tatt.

– Nettbutikkene hvor man kjøper stoffet er flinke til å merke pakkene. Det merkes ofte som kosttilskudd, røkelse, plantenæring. Ettersom det er et pulver høres det ut som at merkingen stemmer med innholdet. Det må tas kjemiske tester for å avsløre at det er stoff i pakken.

– Hva skjer hvis du blir tatt?

– Dersom stoffet bestilt på nettet ikke står på narkolista er det ikke snakk om bøter. Du får et øye på deg. Jeg har venner som har bestilt til et lite sted i Norge. Da har Tollvesenet varslet lokalt politi som har fulgt med på dem i ettertid.

Nysgjerrighet fikk henne til å teste dopet.

– Dopet markedsføres veldig fristende. Du får en overdreven effekt. Resultatet blir narkotikaens hjemmebrent.

– Det er farligere å drive med nye og syntetiske stoffer. Det krever mye kunnskap for å gjøre det «riktig» og det er derfor lettere å gjøre feil. Vi har ingen kunnskaper om bivirkningene.

– Kommer du til å bruke det i fremtiden?

– Nei, det har jeg lite lyst til. Det har vært dødsfall som følge av feilmerking og som følge av overdoser. Det er et usikkert marked, det er ubegrenset hva som kan blandes inn i et hvitt pulver. De usikre langtidseffektene gjør også at jeg styrer unna, sier «Mona».