I fjor brøt Arild Windsland i Birkenes et valgløfte. Han utvidet eiendomsskatten i kommunen til å gjelde hus og hytter.
For en ordfører fra Høyre satt det langt inne å kreve inn skatt på folks hjem.
– Men budsjettene må gå i hop. Da er det sånn at man må velge mellom pest og kolera, sier Windsland.
Han er ikke alene. Ferske tall NRK har hentet inn fra SSB viser at 79 av landets 119 Høyre-styrte kommuner har en eller annen form for eiendomsskatt. I 2015 har 353 av totalt 428 kommuner eiendomsskatt. Det er 13 flere enn i fjor. De siste fem årene har antall norske kommuner med skatt på eiendom økt med 14 prosent.
- Les også:
- Les også:
Høyre: – Begrens eller avskaff
Høyre skulle helst sett at utviklingen gikk i motsatt retning.
I et resolusjonsforslag til helgens landsmøte går ledelsen inn for at partiet skal skjerpe tonen mot den kommunale skatten. Arbeidsutvalget understreker at lokalpolitikerne avgjør, men skriver samtidig:
Rent prinsipielt kan Windsland i Aust-Agder stille seg bak hvert ord. Men han er klar på at kommunene enten må få mer penger fra staten, eller færre lovpålagte oppgaver, dersom Høyres drøm om et kommune-Norge uten eiendomsskatt skal gå i oppfyllelse.
– Jeg tror det er en del sentrale politikere som ikke helt tar innover seg den virkeligheten lokalpolitikerne må forholde seg til, sier han.
Nærmere 500 kilometer unna sitter Høyre-ordfører Eli Årdal Berland og kjenner på den virkeligheten. For åtte år siden sørget Høyre for at skatten på det som heter «verk og bruk», som industrianlegg og skipsverft, ble fjernet i kommunen. Nå vurderer de å ta den tilbake.
– Det er jo ikke det letteste valget man er med på å ta, det må jeg si, sier Berland.
- Les også:
Sammenslåing kan gi eiendomsskatt
Det er ikke bare trang kommuneøkonomi og behovet for å nedbetale gjelde som gjør at Høyre i Fjell vurderer å innføre en skatt de egentlig er imot. Også kommunereformen spiller inn.
– Skal vi gå inn i et eventuelt samarbeid med våre naboer, så er vi de eneste uten eiendomsskatt. Det passer ikke inn, og da må vi også innføre eiendomsskatt, sier Berland og understreker at det uansett ikke er snakk om skatt på bolig.
I Askvoll i Sogn og Fjordane har de allerede tatt valget. Mot Høyre-ordførerens vilje sørget flertallet i kommunestyret for at alle eiendommer skulle skattlegges fra 1.1.2015.
Men ordfører Frida Melvær legger ikke skjul på at kommunen, som er på Robek-lista, har god nytte av de ekstra 3-4 millionene i kommunekassen.
Selv er hun overbevist om at færre Høyre-kommuner hadde hatt eiendomsskatt i dag dersom overføringene fra staten var større.
– Både innbyggerne og sentrale myndighetene har betydelige forventninger til hva kommunene skal gi av tjenestene. Det er viktig at inntektene står i forhold til de løftene som blir gitt, sier Askvoll-ordføreren.