Regjeringen går nå til kamp mot uforståelig byråkratspråk. I en fersk spørreundersøkelse fra TNS Gallup svarer én av tre nordmenn over 15 år at offentlige skjema er vanskelige å fylle ut.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener dette viser at 1,3 millioner voksne nordmenn har problemer med å forstå språket i skjemaer.
Halvparten av de som sier de har problemer, har måttet ta kontakt med avsenderen for å få hjelp til å fylle ut skjemaet.
Quiz:
(Lenger ned i saken kan du se eksempler på uforståelig byråkratisk språk.)
Koster flesk for samfunnet
- Det er bortkastet bruk av tid, penger og krefter både hos den enkelte innbygger og den etaten som har skjemaet, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys til NRK.
Regjeringen anslår at uklart språk i brev, skjemaer og brosjyrer fra staten koster samfunnet rundt 300 millioner kroner i året. Regnestykket forutsetter at hver eneste voksne nordmann bruker en halv time ekstra i året på å forstå offentlige tekster.
- Vi har regnet ut at kanskje så mye som 40 millioner kroner går med bare på at folk ikke forstår skjemaer og må ta kontakt med den etaten som har skjemaene for å få hjelp til å fylle det ut, sier Grande Røys.
Lanserer tåkeprat-nettside
Ministeren sier at dagens situasjon er uholdbar.
- Jeg mener det er en demokratisk rett at innbyggerne våre skal forstå de brevene, skjemaene og brosjyrene vi i staten sender ut, sier hun.
Offentlige ansatte svarer det samme som andre i spørreundersøkelsen. Nå lanserer regjeringen nettsiden klarspråk.no for å gjøre noe med problemet. hvor folk kan sende inne egne eksempler.
- Det er ikke meningen å henge ut saksbehandlere, men det er meningen å henge ut teksten for å sette lys på at dette er det ikke mulig å forstå, sier Grande Røys.
Staten har lagt cirka fem millioner kroner på bordet i denne kampanjen, og samarbeider blant annet med Språkrådet. I prosjektet er det laget flere filmer for å promotere kampanjen.
Se filmene her.
(NB: Artikkelen fortsetter under videoene)
Eksempler på språk i offentlige skjemaer:
Melding om uskiftet bo:
Erklæring fra gjenlevende ektefelle som oppgir å være enearving etter reglene om minstearv i arveloven § 6:
Melding om arv:
Veiledning til melding om arv:
Eksempler på dårlig byråkratspråk:
Passivt, upersonlig språk:
«Det anbefales at rettledningen bakerst i søknaden leses nøye før blanketten fylles ut og underskrives.»
«Vi ber om at det tas telefonisk kontakt på forhånd for å avtale tidspunkt dersom De ønsker en avtale på skattefogdkontoret.»
Teknisk "innviklativ":
«Dersom arbeidstakeren får arbeidsinntekt etter uttaket av pensjon, skal pensjonen reduseres med samme prosentsats som arbeidsinntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt.»
Ullent språk:
«Det skal ses bort fra at opprinnelig oppsigelsestid har blitt forkortet gjennom avtale i sammenheng med avslutning av arbeidsforholdet.
En arving kan ikke for gave/arv fra samme giver/arvelater kreve verdsettelse etter disse regler for mer enn en eiendom eller de andeler han mottar i en eiendom»
Uforklarte faguttrykk:
I Erklæring om privat skifte av dødsbo: «Frykter arvingene at gjelden kan være større enn verdien av avdødes formue, kan det begjæres at skifteretten utsteder preklusivt proklama før arvingen og/eller verger overtar gjeldsansvaret. »
Enkeltord som står uforklart:
- Billighetserstatning
- Vartpenger
- Hjelpestønad
- Preklusivt proklama
- Rådighetserverv
- Åseterett
- Påregnelig salgspris
- Leilighetsgaver
Lovspråk i veiledninger:
Fra Forenklet forelegg:
«Vedtakelsen av forelegget er frivillig og innebærer at straffesaken mot Dem avgjøres endelig uten domstolsbehandling. Vedtakelsen har samme virkning som en dom, og kan vanligvis ikke påankes. Også utenfor straffesaken kan vedtakelsen få betydning som en endelig dom, for eksempel når det gjelder adgangen til å beholde eller få offentlige bevillinger, autorisasjoner osv. (blant annet førerkort og bevertningsbevilling), likesom innberetning kan skje til foresatte m.v. Vedtakelsen kan også få betydning for erstatningsoppgjøret der skade er voldt.»
