Det er et langt sprang ned til delt tredjeplass – medisterkake og julepølse.
Dette viser de ferskeste tall Opplysningskontoret for kjøtt har innhentet om norske julemattradisjoner. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år, og denne målingen gjelder – naturlig nok – ikke i år, men julen 2008.
– Vi ser at norske juletradisjoner er veldig stabile. Vi er ribbe- og pinnekjøttspisere julaften. Men pinnekjøttet – tidligere en typisk vestlandsrett – blir stadig mer populær også utenfor kjerneområdene. Den tar litt innpå ribba i både Oslo og Midt-Norge, sier informasjonsleder Oda Christensen til NTB.
- Les også:
- Les også:
I Nord-Norge er det ifølge Christensen veldig mange som fortsatt spiser ribbe, men stadig flere spiser også pinnekjøtt, dyrestek og ikke minst reinsdyr.
Mor regjerer på kjøkkenet
Men full likestilling i kjøkkenregionen? Langt ifra. Det er også fortsatt en tradisjon at mor regjerer på kjøkkenet.
– Iallfall hvis vi skal stole på hva de spurte svarer selv: 40 prosent av kvinnene sier at de har hovedansvaret for julematen. 23 prosent av mennene påberoper seg det samme ansvaret, sier Christensen.
Det er også et tegn i tiden at flere over enn under 30 år lager julematen selv. Men det «tegnet» har trolig vært i tiden ganske lenge.
- Les også:
Litt over en tredel svarer at de ikke fikk råd eller hjelp til hvordan de skulle tilberede ribbe eller pinnekjøtt.
På nyttårsaften er det til dels andre tradisjoner enn på juledagene. Da er det kalkun som er mest utbredt, foran pinnekjøtt og ribbe.
Sterke tradisjoner
De aller fleste holder på tradisjonene, og det akter de fortsatt å gjøre, viser undersøkelsen: Nesten halvparten oppgir at de overhodet ikke vil gi avkall på de tradisjonelle julerettene, og en tredel svarer at de i liten grad vil gjøre det.
– Det er også mye viktigere å holde på tradisjoner i forbindelse med julaften enn nyttårsaften. Nesten halvparten foretrekker å vente helt fram til jul før de spiser julemat, sier Oda Christensen.
Under en femdel kan i noen eller stor grad tenke seg innføre nye og mer moderne retter i julen. Julefrokost og julelunsj med mange forskjellige retter 1. juledag er fortsatt utbredt.
Nesten fire av ti har hørt om juleretten tapas, og to av ti har selv tilberedt eller fått det servert i desember. Det har vært en liten, men marginal økning fra forrige måling.
- Les også:
- Les også:
Innvandrermat
Innvandrernes kulturelle mattradisjoner har hittil ikke ført til merkbare endringer i nordmenns julematvaner.
– Ikke som vi kan se fra tallene våre, iallfall. Vi ser at det er 7 prosent som svarer at de spiser noe annet enn de tradisjonelt norske rettene til jul. Bare i Oslo svarer faktisk hele 3 prosent at de spiser pizza på julaften. Grandiosa synes å være den store favoritten.
– Men vi kan ikke se noen helt klare tall på dem som ikke feirer norsk tradisjonell jul, men dette er spørsmål vi vil ta opp mer spesifikt i senere undersøkelser. Det vil være naturlig ut fra det faktum at vi jo ser klare endringer i samfunnet generelt. Det skal bli spennende å se resultatene på dette etter hvert, sier Oda Christensen.