Svalbardkrisen truer Steves livsverk

– Jeg går med en vond klump i magen. Det er en situasjon som ikke er bra. Man får nesten følelsen av at samfunnet ligger med halvvegs knekt rygg, og så vet man ikke om det blir langtidssykemelding eller uførestempel på det til slutt, sier Steve Daldorff Torgersen.

Mørketiden på Svalbard har vært helsvart med stupende kullpriser og masseoppsigelser i gruveselskapet Store Norske.

Torgersen frykter store konsekvenser for de fem små bedriftene han har bygd opp på Svalbard. Svalbard Explorer AS og Karlsberger Pub har fått stempelet gaseller, noe som betyr at de vokser raskt og er lønnsomme.

Han er en energibunt med et hav av pågangsmot. Men fremtiden avhenger ikke av ham.

– Ligger på knær

Longyearbyens befolkning lever nå i spenning mens Næringsdepartementet vurderer å legge frem selskapets lånesøknad på 450 millioner kroner for Stortinget. Forhåpentligvis kommer svaret innen mars.

– Det ingen tvil om at Store Norske ligger på knær, så det sier seg selv at de må få lånet de trenger eller andre garantier for å unngå konkurs, sier Torgersen.

Dersom gruveselskapet går nedenom og hjem vil Torgersen og mange andre trolig måtte stenge dørene minst halve året.

• Les også: – Vi kan ikke bli færre, mener leder i kriserammede Longyearbyen

– Uten Store Norske og økonomien som selskapet direkte og indirekte bringer inn lokalt, så trues hele helårssamfunnet i Longyearbyen, sier Torgersen.

Alvorlig

Han har bodd på Svalbard siden han var 15 år gammel og kjenner godt til opp- og nedturer for gruveselskapet, som uansett har vært samfunnets bauta. Denne gangen er det annerledes.

– Jeg har vært mye usikker men det har aldri vært så alvorlig som nå. Nå er det snakk om Store Norskes eksistens. Et være eller ikke være. Det er vel første gang vi har en så alvorlig situasjon siden selskapet ble etablert i 1916, sier Torgersen.

Han er en del av det blomstrende næringslivet som slapp til etter at det i 1989 ble klart at Longyearbyen ikke lenger skulle være en Company Town. Den gangen styrte gruveselskapet nær sagt hele byen. Nå er det altså på konkursens rand.

Torgersens bekymringer, både for egen bedrift og samfunnet, er ikke ubegrunnet.

En industriell motor

Ifølge analyser gjennomført av NIBR vil en større nedgang i gruvedriften kreve at forskning og turisme minst dobler sin aktivitet, dersom Longyearbyen skal bestå som et levedyktig samfunn.

Det er ikke et sannsynlig scenario i nær fremtid, selv om disse næringene regnes som en del av fremtiden til norsk tilstedeværelse på Svalbard.

– Det er nesten ikke en forsker og ikke en turist her om vinteren. Hvor mye risikovillig kapital er det i samfunnet for å ta unna dette, spør Torgersen retorisk.

I Longyearbyen er det ingen i tvil om at gruveselskapet akkurat nå er en industriell motor som samfunnet er avhengig av, også om det i fremtiden skal satses sterkere på andre næringer.

Et liv i isødet

Det er et samfunn med stor gjennomtrekk, men Torgersen har alltid klort seg fast. I dag har han både sin mor og sine to barn på øya.

Når andre drar videre i livet og lurer på hvordan de skal kvitte seg med savnet i magen sier han at eneste oppskriften er å bli.

– Svalbard er en veldig stor del av meg, sier han, og vil ikke svare på om det finnes en plan B.

– Nei, det vil jeg helst slippe, jeg har nok å tenke på om jeg ikke skal tenke på hvor jeg skulle ha vært hvis jeg ikke var her, sier Torgersen.

Han strever med å svare på hvorfor Svalbard er blitt livet. Det kunne han jo ikke vite den gang han var tenåring og havnet nesten på nordpolen.

Han visste jo heller ikke da at han skulle bruke never og sinn til å skape sitt eget i isødet. Og at menneskene og den spennende aktiviteten på Svalbard gjør at det er verdt å satse fremtiden akkurat her.

Gründeren vet likevel at han brenner for å vise frem naturen, for i storm og 30 kuldegrader, føler man seg som et menneske i universet.

Brutalt vakkert

– På Svalbard er det en brutal og vakker råhet. Det ekstreme tiltrekker kanskje også. Det er tøft vakkert og variert. Kanskje er det akkurat derfor dette stedet også er en så stor turistattraksjon, sier Torgersen.

Han viser til at det i 1991 kun var 11000 gjestedøgn på Svalbard. I dag er det nesten ti ganger så mange.

Han serverer dem mat, skuterturer og historie. Levende opptatt av de norske røttene på Svalbard, gjenreiste han nylig en falleferdig bygning i Sverdrupbyen, og inviterer nå til foredrag i sitt gruveinspirerte selskapslokale.

• Les også: Hvaler på eksklusiv liste

Med vegger prydet av hardbarkede gruvearbeidere er også Karlsberger Pub i sentrum av Longyearbyen et naturlig samlepunkt for både turister og lokalbefolkning.

Alt dette har kostet. Og det er tungt å tenke på hva som nå står på spill.

Utholdenhet

– Svalbard er ikke den enkleste plassen å komme i gang. Man kan ikke la seg stoppe av byråkratiske hindringer, og det handler ofte om lang og tung logistikk, opplyser Torgersen.

For selv om det er en fryd når isen endelig dekker hele fjorden etter mange isfrie år, innebærer også det at han kan måtte vente helt til våren før fraktbåten kommer med bestillinger han trenger.

Torgersen har etablert fem bedrifter i stedet for én, nettopp for å spre risikoen. Ustabilitet har alltid vært en faktor på Svalbard.

Rokker med norsk tilstedeværelse

At staten som eier har latt Store Norske synke til bunnen før det tas grep mener han likevel er utilgivelig.

– Kull- og oljeprisene har alltid variert, men hvor har eierne vært? Hvorfor venter man til Store Norske ligger på kne og er i ferd med å gå konkurs? Prosessen med en omstilling av bedriften burde ha begynt for minst ti år siden, sier Torgersen.

• Les også: Kulldriftas framtid på Svalbard opp til debatt

Gründeren er spesielt kritisk til at tilstanden har blitt så alvorlig når nasjoner over hele verden nå prøver å komme seg i posisjon, nettopp i Arktis.

Spennende tid

– Jeg synes det rokker med hele norsk tilstedeværelse og suverenitet på Svalbard at vi står i denne situasjonen, sier Torgersen, og påpeker at regjeringens målsetting er at Longyearbyen skal være et trygt og stabilt familiesamfunn, og ikke et pendlersamfunn.

Samtidig er han optimist og tror at gruveselskapet kommer seg over kneika slik at det kan bruke tid på å tenke fremover og satse på innbringende virksomhet.

Nå er mørketiden på hell og lyset legger seg i rosa og lyseblått over hvitkledde fjell. Da strømmer også alle mulighetene på.

– Jeg tror Svalbard går en spennende tid i møte på mange fronter, sier han.