«For få velgere til å kalles sosialistisk folkeparti»

For det var mye som gikk feil i stortingsvalget.

Partiet lå lenge an til å komme under sperregrensen på fire prosent. Kun en kraftanstrengelse i valginnspurten sikret 4.1 prosent av stemmene.

I 314 av landets 428 kommuner var partiet under sperregrensen.

I partiets egen havari-rapport som legges frem i dag heter det blant annet:

«Valget var dramatisk for SV, og hele partiet må forstå den alvorlige situasjonen partiet er i (...) De gruppene som stemmer på oss nå er for få til at vi kan kalle oss et sosialistisk folkeparti».

Rapporten konkluderer med to hovedårsaker til valgnederlaget:

• For lite politikkutvikling.
• For svak organisasjon og samhandling.

– For stor avstand til politikken

– Vi manglet et tydelig SV-prosjekt som skilte oss tydelig fra Arbeiderpartiet. Samtidig ble en del av kompromissene vi fikk til i regjering, og som var det beste vi kunne få til, presentert som vinnersaker. Da ble det for stor avstand mellom det som var vår primærpolitikk og det vi fikk til, sa lederen for utvalget som har jobbet med rapporten, Vibeke Johnsen, i Politisk kvarter på NRK P2.

Samtidig førte for hard disiplinering til for stor avstand mellom regjeringsapparatet og lokallagene.

I rapporten heter det blant annet:

«Den første tiden som regjeringsparti var mye av den offentlige omtalen av SV preget av konflikt, uro og et parti som ikke spilte på lag (...) Den disiplineringen av partiet som skjedde i første del av regjeringsdeltakelsen, førte nok til at lokallag og fylkeslag i for liten grad (...) utfordret regjeringens politikk senere i regjeringsperioden.»

Tyst om «utbreiing av partiet»

Rapporten tar imidlertid ikke opp ett sentralt spørsmål for partiet; utbreiing av partiet.

Audun Lysbakken mente allerede i januar ifjor at partiet måtte breies ut.

Den gang sa han:

– Vi har blitt for mye av et byparti og et parti som har blitt litt nisjeparti for de sakene vi har hatt ansvar for i regjering. Nå vil jeg at vi skal bli et folkeparti, et breiere parti.

Det gjentok han da han ble partileder 10. mars 2012.

I rapporten heter det:

«Mange velgere velger velger parti på bakgrunn av helhetsinntrykk mer enn én eller to saker. Det betyr at SV må jobbe mer systematisk med å øke troverdigheten i flere saker».

Poenget ble likevel ikke ansett viktig nok for valgnederlaget til å bli inkludert i konklusjonen.

Uenighet i kommisjonen

Det liker ungdomspartiet, Sosialistisk Ungdom (SU), dårlig. De har lagt inn dissens mot at dette ikke er inkludert.

– For å forstå valgnederlaget mener vi det er helt avgjørende med en erkjennelse av at vi har hatt for liten troverdighet i for få saker som er viktige for folk. Over tid har partiet prioritert å profilere seg på utdanning og miljø, men vi har manglet grunnleggende troverdighet i spørsmål om økonomi, næringsliv, integrering og arbeidsliv, sier SU-leder Andreas Halse.

Han sier utviklingen har gått så langt at selv SVs egne velgere mener Arbeiderpartiet har større troverdighet i sin økonomiske politikk enn det SV selv har.

– Det går rett inn i en grunnleggende utfordring, nemlig om velgerne tror vi er i stand til å styre et land. Tror de ikke det så har vi et stort problem, sier Halse.

Det er ikke første gang Halse etterlyser at partiet gjør alvor av Lysbakkens løfter da han ble partileder.

Blant annet i desember i 2012 gikk SU-lederen ut i NRK med beskjed om at SU er lut lei alt skolesnakket i SV.

Den gang sa Halse:

– Vi gikk til valg på skole i stortingsvalget i 2005 og 2009, og i kommune- og fylkestingsvalgene i 2007 og 2011. Resultatet er at vi har mistet oppslutning i hvert eneste valg og at vi stadig mister mer og mer oppslutning på meningsmålingene. Å kopiere en strategi som ikke har fungert i fire valg allerede er i beste fall defensivt.