En ny type syntetisk sukker kan bli det neste våpenet mot bakterier som er blitt resistente mot de typene antibiotika som finnes i dag, melder Universitetet i Queensland.
Antibiotikaresistens seiler opp som en av de største helseutfordringene i vår tid. Omtrent 25.000 mennesker dør hvert år i EU som følge av at antibiotika ikke lenger biter på multiresistente bakterier.
Sukker
Det er forskere fra Universitetet i Queensland, sammen med forskere fra Storbritannia, Taiwan og Belgia som har funnet ut at sukkermolekyler som produseres av bakterier muligens kan brukes som antibiotika.
Nye antibiotikatyper er sårt tiltrengt for å kunne ta knekken på de resistente bakteriene. Likevel har utviklingen av nye antibiotika stoppet opp, og det er ikke utviklet noen typer for ny antibiotika på de siste 30 årene.
- Les også:
- Les også:
Bryter ned celleveggen
Slik fungerer det, sier professor Matt Cooper fra Universitetet i Queensland:
– Bakterier har cellevegger som ligner veggene i et murhus. Men i stedet for at veggene holdes sammen av mørtel, holdes de sammen av et sukker.
– Sukkermolekylet vi har funnet, vil ødelegge en viktig del av sukkeret, og dermed celleveggen. Det vil drepe bakterien, sier Cooper.
– Lovende
Seksjonsoverlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus har engasjert seg sterkt i kampen mot antibiotikaresistens.
Han mener forskningsfunnet er lovende.
– Dette kan være lovende, men fra en har påvist virkning på bakterier i laboratoriet er den lang vei før det eventuelt kan gi praktiske resultater i form av et anvendelig antibiotikum, sier Berild.
- Les også:
- Les også:
Kan ta mellom 5 og 10 år
Han anslår at det kan ta mellom 5 og 10 år fra forsøkene til et nytt antibiotikum kan stå ferdig.
Berild understreker at forskningsfunnene ikke må bli en sovepute.
– Det er ekstremt viktig at vi fortsetter grunnforskningen for å finne nye antibiotika. Situasjonen nå er uholdbar.
– Spennende
Folkehelseinstituttet er enig i at det haster med å finne et nytt antibiotikum.
– Blir totalresistente bakterier vanlig, kan det bli vanskelig å gjennomføre mange typer medisinsk behandling, inkludert kreft- og transplantasjonsbehandling, sier Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.
Han mener funnene forskerne i Australia har gjort, er oppløftende.
– Dette er spennende, både for det aktuelle stoffet, og også for den nye kjemiske måten de har benyttet for å fremstille stoffet. Denne kan kanskje gi nytt håp også for andre antibiotika som foreløpig ikke har latt seg benytte som medisiner.
- Les også: