I Tidsskrift for Den norske lægeforening går professor i nevroradiologi ved Rikshospitalet, Ingar O. Skalpe, i rette med formuleringer i Dahls biografi om Quisling fra 1992, som er kommet i revidert utgave.
Særlig er det beskrivelsen av hjerneundersøkelsen Quisling ble underlagt i 1945, som får unngjelde.
- Jeg ble virkelig sjokkert. Beskrivelsen hans minner mer om en henrettelsesmetode enn en røntgenundersøkelse, sier Skalpe til NTB.
Historikeren Hans Fredrik Dahl.(Arkivbilde)
Undersøkelsen ble initiert av professor Georg Monrad-Krohn, som i 1945 var sjef for nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet.
Han ville finne ut om NS-lederen hadde svulst på hjernen fordi selv gamle skolekamerater hadde undret seg over Quislings mentale endring under krigen.
Overrasket
Også da Quisling-biografien ble utgitt første gang i 1992, gikk Skalpe i rette med Dahl. Han ble derfor svært overrasket da han leste den reviderte utgaven.
– Boken ble gitt ut i år, og inneholder de samme graverende feil. Et sted er det faktisk blitt enda verre, sier Skalpe.
Ifølge Dahl ble trykkluft blåst inn i Quislings kranium.
- Men en slik behandling ville få overlevd, framholder Skalpe.
– Quisling ble underlagt en helt vanlig rutineundersøkelse, og fikk ingen andre plager enn en kraftig hodepine. På to punkter er jeg imidlertid enig med Dahl:
Etter undersøkelsen burde ikke Quisling ha blitt ført tilbake til sin celle, som lå øverst i fangetårnet på Akershus. Ei heller burde han ha blitt brakt tilbake til rettssalen to dager etter undersøkelsen, sier Skalpe.
Uenig i kritikken
Hans Fredrik Dahl avviser kritikken, og henviser til at han bare har brukt formuleringer fra de sakkyndige legenes rapport i 1945.
– Både beskrivelsen av encephaliografien og den angiografiske undersøkelsen som Skalpe kritiserer, er hentet direkte fra professor Georg Monrad-Krohns rapport, sier han til NTB.
I den reviderte versjonen av boka skriver han «Den såkalte angiografiske undersøkelse var om mulig enda mer smertefull. Kontrastvæske i store mengder ble injisert i hovedpulsåren på halsen...». Også her beskylder Skalpe historikeren for å ha kappet svinger.
– «Store mengder» ble ikke brukt, og hovedpulsåren er vanskelig å treffe ved punksjon på halsen. Jeg regner med at Dahl sikter til halspulsåren, skriver Skalpe.
Dahl medgir at han burde brukt betegnelsen «passende mengder». Men det har ingen betydning, understreker han.
– En ekspert vil alltids kunne finne unøyaktigheter i legenes og mitt referat, men det er bare å legge godviljen til for å forstå hva som menes, sier historikeren.
Han sier ellers følgende om Skalpes kritikk:
– Også andre ting i Skalpes artikkel viser at han ikke kjenner hele materialet, sier Dahl.
- Ureglementerte undersøkeler
Hovedpoenget er ifølge Dahl at Quisling ble underlagt ureglementerte undersøkelser som gav ham så store smerter at han ble svekket under rettssaken. Det førte til at han var svekket da han skulle forsvare seg, og mange biografer har ikke vært oppmerksomme på det, sier han.
Historikeren sier at det ikke er store endringer han har gjort i den nye reviderte biografien, men at en del av dem er basert på debatten som gikk rundt boka i 1992.
Skalpe er ikke enig.
– Det forundrer meg stort at Dahl i sin reviderte biografi gir en enda mer dramatisk og mer ukorrekt beskrivelse av hva som skjedde med Quisling på Rikshospitalet i 1945, sier Skalpe.