Det parlamentariske prinsippet blir nedfelt i Grunnloven, og Riksretten opphører å være en politisk domstol.
– Historisk, er den karakteristikken som gikk igjen da Stortinget tirsdag vedtok omfattende forandringer i den norske grunnloven.
– Det er en merkedag for alle med sans for historiske milepæler. Grunnlovsendringene endrer de konstitusjonelle spillereglene. Det skapes historie med store bokstaver, forkynte Ola T. Lånke (KrF).
Todelingen av Stortinget blir historie fra neste stortingsperiode.
– Det er den største endringen i Grunnloven som er gjort i forhold til Stortinget siden 1814, sa Svein Roald Hansen (Ap).
Parlamentarismen
Et enstemmig storting vedtok at parlamentarismen, som har vært konstitusjonell sedvane siden 1884, skal nedfelles i en ny paragraf 15: «Enhver som har sete i statsrådet er pliktig til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene, eller til en samlet regjering».
Prinsippet ble nedfelt siste gang en regjering ble dømt i Riksretten i 1884. Ministeriet Selmer nektet å sanksjonere et vedtak i Stortinget om at statsrådene skulle ha adgang til forhandlingene og ble stilt for riksrett. Selmer og hans regjering ble dømt og en langvarig maktkamp mellom konge og reagering på den ene siden og stortingsflertallet på den andre siden var slutt.
Parlamentarismens far, Johan Svedrup, kunne proklamere «all makt i denne sal».
Riksretten
Riksretten vil ikke bli avviklet, men sterkt avpolitisert. Lagtingets medlemmer vil ikke lenger møte i retten som dommere og Odelstinget skal ikke kunne reise sak.
Den nye Riksretten vil bestå av fem dommere fra Høyesterett og et utvalg på seks lekdommere valgt av Stortinget. Ingen av de valgte medlemmene kan være stortingsrepresentanter. Høyesterettsjustitiarius skal være rettens president.
Sist noen ble dømt i en riksrettssak var i 1884. Siste gang noen ble stilt for riksrett var i 1926-1927 da statsminister Abraham Berge ble frifunnet.
Todelingen avvikles
Som en konsekvens av endringene i riksrettsordningen vedtok Stortinget enstemmig å avvikle dagens todeling med et lagting og et odelsting.
Dette får konsekvenser for lovbehandlingen i Stortinget. I dag behandles lovsaker først i Odelstinget og deretter i Lagtinget.
Den sistnevnte behandlinger er mer og mer blitt en ren formalitet. Etter tirsdagens vedtak vil lovsaker bli behandlet i et samlet storting. For å hindre formelle feil ved vedtaket, vil lovforslag ble behandlet to ganger i samlet storting med minst tre dager mellom hver behandling.