Mandag kveld var det kø utenfor valglokalet på Sofienberg skole i Oslo. I køen sto blant andre Sebastian Döring. Han bor et steinkast unna valglokalet, hadde mottatt stemmeseddel til Kirkevalget i postkassen, og var fast bestemt på å stemme.
Da han kom inn i valglokalet fant ikke valgfunksjonærene Döring i manntallslistene. Han fikk likevel lov til å stemme, men uten å måtte vise legitimasjon.
– Jeg synes det var mye rart. Både at de ikke fant meg i listene og at jeg ikke måtte legitimere meg. Da jeg først skulle stemme, så kunne jeg ikke levere stemmeseddelen i valgurnen fordi den allerede var full, forteller Sebastian Döring.
– Åpner for valgfusk
Dermed havnet stemmeseddelen i en stor, åpen og gjennomsiktig pose. Han anslår at det lå mellom 100 og 150 konvolutter i denne posen.
– De kunne like gjerne slengt stemmeseddelen i en åpen skittentøyskurv eller valgfunksjonærens egen sekk. Hele poenget med lukket urne forsvinner jo. Da kan jo hvem som helst ta ut innholdet, noe som åpner for valgfusk. Det er særdeles viktig at man kan stole på at valget gjennomføres i henhold til lover og bestemmelser. Ellers blir det useriøst. Det er min og flere andres bekymring, sier Sebastian Döring.
LES OGSÅ:
– Vi var ikke forberedt
Eleni Maria Stene er daglig leder i Sofienberg og Paulus menighet. Hun hadde hovedansvaret for gjennomføringen av valget i de fire valglokalene. Hun forteller om enormt trykk av mennesker som ville stemme. Køene sto til tider langt ut på gateplan.
– Vi var ikke forberedt på at det skulle komme så mange, spesielt fra andre deler av byen som ikke tilhørte vårt sogn. Beskjeden fra øverste hold var at vi kunne ta imot alle stemmer, men konvoluttene med stemmene skulle vi legge i en forseglet pose eller mappe med en begrunnelse, forteller Eleni Maria Stene.
Hun skulle gjerne sett at systemet var annerledes for å gjøre Kirkevalget enklere.
– Ideelt sett burde vi hatt et datasystem som gjør at folk kan stemme overalt, sier hun.
LES OGSÅ:
Rot med manntallet
Valgkoordinator i Oslo bispedømme, Gry Friis Eriksen, synes det er leit dersom velgere opplever Kirkevalget som rotete og useriøst.
– Stemmeberettigede som ønsker å klage kan gjøre dette skriftlig til bispedømmerådet inntil syv dager etter at valgresultatet er offentlig, sier Friis Eriksen.
Hun sier instruksen er at ingen skal avvises, og at de som ikke tilhører kretsen likevel kan få stemme.
– Det som har vært et problem er at ikke alle stemmeberettigede er manntallsført i stemmekretsen. Det er fordi Folkeregisteret og Kirkens register ikke korresponderer helt. Kirkevalget er et ungt demokrati, og vi er i en læringsprosess, påpeker valgkoordinatoren.
Sebastian Döring er ikke fornøyd med måten Kirkevalget ble gjennomført på.
– Dette minner om et valg i et korrupt u-land. Flere med meg synes annullering av valget er på sin plass, mener Döring.