– Det er svært uheldig at denne praksisen har pågått så lenge, sier juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), André Møkkelgjerd, til NRK.
Loven slår fast at det er straffbart å komme til Norge med falskt pass eller falske papirer. Asylsøkere som kommer inn i landet med falske pass blir straffet med ubetinget fengsel i 45-60 dager.
– For strengt
Men Flyktningkonvensjonen tar høyde for at det kan være nødvendig å ty til falske papirer for å komme seg til et trygt land. Dermed finnes det tilfeller der asylsøkere ikke skal straffes for å ha brukt falske papirer i sin flukt fra krig eller forfølgelse.
Ifølge konvensjonen, som Norge plikter å følge, skal en asylsøker kunne slippe straff dersom vedkommende raskt søker asyl og legger kortene på bordet og forklarer at dokumentene er falske.
I den engelske traktatteksten heter det at vedkommende må kreve asyl «without delay». Norske myndigheter, på sin side, har tolket dette som «straks».
Riksadvokaten skriver i sine retningslinjer fra 2008 at «straffefritaket antas å omfatte også bruk av falske reisedokument som var nødvendig for å gjennomføre flukten, men ikke fortsatt bruk av slikt dokument etter ankomst her i landet».
– Kravet har vært at man må påberope seg asyl og innrømme at dokumentene er falske før man passerer passkontrollen. Det er altfor strengt, sier Møkkelgjerd til NRK.
I februar publiserte Noas en rapport om internering av asylsøkere der de argumenterte for hvorfor Norge tar feil når de fengsler alle som blir tatt med falske papirer.
– Rapporten fra Noas er helt korrekt. Den er folkerettslig helt solid, og holder godt mål. Det er ingen tvil om at den norske praksisen er for streng, sa jussprofessor Mads Andenæs til NTB tidligere i år.
Asylsøker fra Kamerun vant over staten
Nå har også norsk Høyesterett kommet til samme konklusjon.
Saken høyesterett har behandlet dreier seg om en kamerunsk asylsøker som ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for å ha brukt et falsk portugisisk oppholdskort sammen med sitt ekte kamerunske pass da han kom til Norge i september i fjor.
Som NTB fortalte i mai kom den kamerunske studenten til Gardermoen fra Moskva der han hadde søkt opphold etter å ha vært fengslet og forfulgt som homofil i sitt hjemland. Men også i Russland ble han forfulgt og hetset for sin homofili.
Retten har ikke gått inn i selve asylsaken. De har kun vurdert om han skal straffes for å ha hatt falske oppholdsdokumenter, eller om unntaksbestemmelsen skal gjelde. Påtalemyndigheten mente at han ikke søkte asyl raskt nok til å slippe fengsling. Både tingretten og lagmannsretten kom til samme konklusjon.
Men Høyesterett er ikke enig, og har i dag opphevet dommen mot asylsøkeren.
Retten legger vekt på at mannen tilkjennega at han søkte om asyl før innreisekontrollen var avsluttet. Ifølge Høyesterett faller dette innenfor kravet om å søke om asyl «without delay».
Kritisk til norsk tolkning
Samtidig er dommen kritisk til hvordan norske myndigheter har tolket Flyktningkonvensjonens punkt om straffefrihet ved bruk av falske dokumenter.
Høyesterett mener ordet «straks» er den dårlig oversettelse av de engelske og franske begrepene «without delay» og «sans délai».
«Jeg kan ikke skjønne annet enn at de engelske og franske utrykkene gir større spillerom enn det ordet "straks" vanligvis oppfattes å gi på norsk», skriver dommeren.
Noas var partshjelper i saken, og Møkkelgjerd er nå svært glad for at Høyesterett støtter deres syn. Han mener dommen må føre til at norsk praksis og Riksadvokatens retningslinjer endres.
– Retten har slått fast at Norge bryter Flyktningkonvensjonen.
Samtidig er han opprørt over at asylsøkere er blitt fengslet i strid med Flyktningkonvensjonen. Ingen vet hvor mange asylsøkere som er blitt fengslet uten at de egentlig har gjort noe straffbart.
– Disse sakene har gått som tilståelsessaker, og heller ikke de faste advokatene på Gardermoen har kjent til hvordan flyktningkonvensjonens artikkel 31 skal tolkes, sier Møkkelgjerd.
