Oljeprosjektene sprekker med 29 milliarder

Brynhild og Goliat. Det kunne vært et vennepar, men det de har til felles er ikke vennskap, men store pengesummer. Oljefeltene i Nordsjøen og Barentshavet, er de to utbyggingene hvor budsjettet har sprukket aller mest, totalt med nesten 18 milliarder kroner.

Like bak følger oljefeltet Knarr i Nordsjøen, hvor budsjettet har sprukket med 4,3 milliarder kroner. Feltutbyggingen kommer nå til å koste 4,3 milliarder kroner mer enn planlagt, og er allerede svært forsinket.

• Les også: Må ha høy pris for å tjene penger

Tjener det raskt inn igjen

Men dette er ikke første gang budsjettsprekkene har vært så store, i fjor var tallet 11,6 milliarder kroner for pågående prosjekter. Mens det i statsbudsjettet for 2012 var overskridelser på nesten 50 milliarder kroner. Hoveddelen av dette betaler norsk skattebetalere, men det er og de samme skattebetalerne som får mye av inntektene når de kommer.

Nestleder i energikomiteen på Stortinget, Terje Aasland, er klar på at selv om oljeselskapene, og staten, raskt tjener inn disse pengene når produksjonen er i gang, så er ikke det noen god unnskyldning for budsjettsprekker.

– Vi bør nok bli enda mer bevisste på summene som legges frem for Stortinget. Det handler om store midler.

Han tror dagens bilde med færre jobber, og høye priser, kan være med på å stoppe sprekkene.

– Nedgang i aktivitet og jobber er ikke bra, men det setter fokuset på kostnadene i større grad. Jeg tror det på sikt kan trygge sysselsettingen, sier Aasland.

• Les også: Milliardsprekk for Skarv-utbyggingen
• Les også: Yme blir 188 prosent dyrere

Oljedirektoratet på saken

Også Oljedirektoratet har den siste tiden jobbet med hvordan de skal stoppe de store budsjettsprekkene. I vår sa oljedirektør Bente Nyland seg lei av budsjettsprekkene, og sa de kom til å følge oljeselskapene tett i en tidlig fase for at prosjektet skulle holde seg på budsjett.

– Selv om dere har jobbet med dette er det jo flere store overskridelser?

– Dette er prosjekter som allerede er i gang, og vi kan gjøre lite med dem nå. Siden vår rapport kom, har vi styrket oppfølgingen, og vi håper dette kan være et bidrag til å unngå store overskridelser i fortsettelsen, sier Arne Holhjem, som er direktør for teknologi, miljø og økt utvinning.

• Les også: – Ikke gøy å forsvare milliardsprekker
• Les også: Slik skal myndighetene hindre milliardsmeller

Han understreker at han tror næringen har tatt læring av de mange sprekkene, og ved at Oljedirektoratet kommer inne i prosessen tidligere kan de unngå de videre.
Aasland i Arbeiderpartiet er enig i at det er viktig å komme inn tidligere, men han tror alt snakket om kostander kan være med å fremtvinge nødvendige endringer fra bransjen selv.

Og det finnes noen lyspunkter. Både feltene Ivar Aasen og Gina Krog, er på, eller under budsjett.

Neste år kommer sannsynligvis tallet til å være betydelig mye lavere enn årets 29 milliarder kroner. De tre «verstingene», Goliat, Brynhild og Knarr forventes alle å være i produksjon i løpet av få måneder, og det kommer få nye prosjekter før i 2016/2017.

Da gjenstår det å se om Oljedirektoratets tidlig inngripen og politikerens varsomhet gjør at oljeselskapene holder seg innenfor budsjettene sine.

Nedenfor ser du hvilke prosjekter som har sprukket mest på budsjett. Olje- og energidepartementet opplyser at det er innenfor normalen å ha et usikkerhetsspenn på pluss/minus 20 prosent.