Spesialenheten har påpekt manglende ransakings-rapportering i mange år

– Det er tydelig at rapporteringsplikten ikke alltid etterleves. Påpekningene fra Spesialenheten kan tyde på sviktende rutiner, noe som i så fall bør tas tak i fra ledelseshold, sier førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen til NRK.

Debatten om tvangsbruk i politiet har rast siden regjeringens forslag til rusreform ble lagt fram i februar.

Debatten toppet seg forrige uke, da riksadvokaten etter å ha publisert en klargjøring om hva politiet har lov til, og ikke lov til i ransakinger, varslet en omfattende gjennomgang av politiets praksis.

Parallelt med dette stemte Ap ned regjeringens reform.

Mange av temaene som Riksadvokaten vil gjennomgå, har Spesialenheten for politisaker bedt politiet om å gjennomgå i lang tid.

Holter mener det er interessant å lese årsrapportene til Spesialenheten i sammenheng med riksadvokatens varsel om gjennomgang:

– Der pålegges statsadvokatene å gjennomgå praksis for noe av det samme som Spesialenheten har varslet om i lengre tid, sier Holter.

Spesialenheten fører ikke statistikk over hvor mange saker som omhandler politiets tvangsbruk som de etterforsker hvert år.

Ei heller ikke hvor mange som faktisk fører til en form for straff.

• Les: Lensmann og varaordfører fra Høyre mener Aps rusreform er langt bedre

Ikke rapportert når politiet tar beslutningen selv

Men sakene er mange nok til at de brukes som eksempler til læring for politiet i flere av årsrapportene Spesialenheten har skrevet siden 2011.

– Temaene vi plukker ut i årsrapportene er basert på straffesakene vi har til behandling. Noen temaer dukker opp oftere enn andre, slik at vi ser at de har et læringspotensiale. Det med notoritet har vært en gjenganger, i tillegg til kompetanse og hjemmelsbruk.

Notoritet betyr at en hendelse er dokumentert, gjerne skriftlig. Dermed er den også kontrollerbar i ettertid.

– Dette fremgår av sakene våre også, og temaene har vært tatt opp ved gjentatte anledninger, sier direktør Terje Nybøe i Spesialenheten til NRK.

• I årsrapporten fra 2011 påpeker Spesialenheten at det er alvorlig dersom politiet ikke rapporterer om bruk av tvangsmidler i saker som ikke skal etterforskes videre.
• I årsrapporten fra 2012 skriver Spesialenheten at de hvert år mottar mange anmeldelser om ulovlig ransaking. I en del av sakene finner de grunn til å stille spørsmål «ved påtalemyndighetens vurderinger tilknyttet kompetansereglene i straffeprosessloven».
• I årsrapporten fra 2013 skriver Spesialenheten at de i flere år har påpekt at rapportkravet ikke har vært overholdt, og at de har sendt disse til administrativ vurdering hos ledelsen i politidistriktene. Spesialenheten skriver også at det virker som at det er særlig i situasjoner hvor politiet som har ransaket har bestemt seg for å ransake selv, at «rapporteringen synes å svikte».
• I en artikkel fra 2015 i fagtidsskriftet Kritisk Juss skrev daværende Spesialenheten-sjef Jan Egil Presthus at Spesialenheten i mange år har opplevd at politiet ikke skriver rapport etter ransaking.
• I årsrapporten fra 2019 understreker Spesialenheten at det kun er unntaksmessig at politiet kan bestemme seg for å ransake noen selv, uten å kontakte politijuristen som hører til deres politistasjon først.

• Les: Spesialenheten undersøker to nye ransakinger

– Stusser på at man ikke går videre med det

Spesialenhetens direktør understreker at det er mer bevissthet rundt rapportering i politiet nå enn det var da Spesialenheten omtalte det i årsrapporter for 2011 og 2013. Samtidig påpeker han at problemet ikke er helt borte:

– Når vi skriver at vi har merket oss manglende rapportering i en årrekke, så er det dekkende. Og det kan tilføyes at vi fremdeles registrerer slik saker, sier Nybøe.

Ifølge Nybøe kan manglende notoritet svekke Spesialenhetens etterforsking:

– Det er klart at hvis vi har en anmeldelse, er det er alltid en fordel for oss at politiet har notoritet over det som har skjedd. Manglende notoritet vil regelmessig svekke vår etterforsking, sier Terje Nybøe til NRK.

Forsvarsadvokat og medlem i forsvarergruppa til Advokatforeningen, Jon Anders Hasle, sier det er bra at Spesialenheten har påpekt problemene i politiets praksis.

Men reglene politiet har misforstått kunne vært oppklart tidligere, dersom lærdommen fra Spesialenheten ble fanget opp av noen, mener han.

– Jeg stusser over at man ikke går videre med det. At det blir konstatert at dette er en problemstilling, men at man ikke har rapportert tilbake på en måte som gjør at vi hadde sluppet å stå i situasjonen vi står i nå. Som ligner en politiskandale, sier Hasle til NRK.

Han påpeker at ransaking er et inngrep som krever klar hjemmel i loven. Derfor er det viktig med god oversikt.

– Ellers vil jo ikke feilene som eventuelt blir gjort, bli korrigert. Hvert tilfelle som er uhjemlet, er å anse som en krenkelse mot privatlivets fred, sier Hasle.

• Les: Riksadvokaten vil ha full gjennomgang av ransaking i narkotikasaker

Rapport viktig for å etterprøve

Holter ved Politihøgskolen påpeker at manglende rapportering ikke nødvendigvis må bety at noe ulovlig har skjedd.

Men uten at en rapport blir skrevet etter en ransaking, blir det vanskeligere å kontrollere om ransakingen var lovlig eller ikke i ettertid, sier hun.

– Uten rapportering blir det vanskeligere for borgerne å få bevist at man har blitt utsatt for ulovlig maktbruk. Individets rettssikkerhet svekkes når ordensmaktens handlinger ikke kan etterprøves, svarer Holter.

Hun understreker at det også for politiet er viktig å rapportere ransakinger, slik at de kan forsvare seg mot urettmessige anklager om ulovlig praksis.

• Les: Video av politimann som ransaker ung gutt vekker kraftige reaksjoner

Riksadvokaten har sagt at det ikke er grunnlag for å si at det foregår utbredt feilpraktisering av lovverket i politiet. Hasle sier han oppfatter det slik at Riksadvokaten ikke har tatt stilling til det.

– Det at han finner behov for det i det hele tatt, indikerer vel at man har sett at det har vært forskjellig forståelse rundt reglene.

Nylig fortalte blant andre NRK om en hendelse der en ung gutt ble bedt om å kle av seg utendørs, i forbindelse med en ransaking.

Til NRK sa politiet at de ikke hadde opprettet sak etter ransakingen. Og at det var politibetjenten selv som tok avgjørelsen om å ransake gutten.

Spesialenheten har begynt innledende undersøkelser for å vurdere om ransakingen av gutten bør etterforskes.

Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send en e-post her, eller kontakt meg på mobil/Signal + 4741462909.

Julia Thommessen

Journalist

Send meg en e-post