Norge vil i år og neste år bidra med 110 millioner kroner til innsatsen mot utslipp av sot og såkalt kortlivede klimagasser som metan og hydrofluorkarboner (HFK), forteller Solhjell.
– Denne forurensningen utgjør en mye større andel av klimautslippene enn hva mange tror, sier Solhjell til NTB.
Tirsdag var han og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) vertskap for et møte hvor politikere og organisasjoner fra hele verden deltok for å drøfte de kortlivede klimautslippene.
Utviklingsland i søkelyset
Mens CO2 blir værende i atmosfæren i mange årtier, forsvinner metan etter om lag ti år og sot etter bare noen dager. Derfor vil det gi full effekt mye raskere å kutte disse utslippene, påpeker Solhjell.
– Jeg kaller det førstehjelp for klimaet, sier han.
Midlene regjeringen nå setter av, skal i hovedsak gå til utviklingsland over bistandsbudsjettet. Aktuelle tiltak kan være å installere nye, rentbrennende ovner, å få på plass enkle renseanlegg i industrien og å ta grep om åpne søppelfyllinger.
Ifølge Solhjell vil tiltakene ha langt større effekt i fattige land enn i Norge, hvor utslippene av sot og kortlivede klimagasser er relativt små.
– I Norge bruker vi ikke trekull på åpen flamme lenger. Vi har ikke åpne søppelfyllinger der alt bare kastes uten resirkulering, påpeker han.
Helseskadelige utslipp
Blant deltakerne på tirsdagens konferanse i Oslo var også Achim Steiner, leder i FNs miljøprogram (UNEP). Ifølge ham står verden overfor en vinn-vinn-situasjon i kampen mot kortlivede klimautslipp fordi slike utslipp også kan være helseskadelige.
– Det er mulig å oppnå stor helsegevinst med dette initiativet, sa Steiner på en pressekonferanse etter møtet.
Det er bare å tenke seg hvor full av røyk stua blir hvis man stenger spjeldet i pipa, utdypet utviklingsministeren.
Ifølge ham er slike røykfylte stuer hverdagen for mange familier i fattige land.
– Jeg mener det er viktig å vise at vi kan gjøre noe som har positiv effekt på helsen, og som samtidig er viktig for klimaet, sa Holmås.
Underprioritert
I Arktis antas det at sot og kortlivede klimagasser kan være årsak til hele 30– 40 prosent av oppvarmingen. Beregninger UNEP har gjort, viser at effektive kutt i disse utslippene vil kunne redusere den globale oppvarmingen med 0,5 grader fram mot midten av århundret.
I Norge utgjør de kortlivede utslippene en nokså liten andel av de samlede klimautslippene. Miljødirektoratet arbeider nå med en ny handlingsplan for kampen mot slike utslipp, men Solhjell innrømmer at dette ikke har vært noe satsingsfelt til nå.
– Norge er så vidt jeg vet det første industrilandet som lager en egen handlingsplan for dette. Det er et felt som er blitt systematisk underprioritert, sier han.
I løpet av de åtte årene de rødgrønne har hatt regjeringsmakten i Norge, er utslippene av metan gått ned med 8,5 prosent. Utslippene av HFK-gasser har derimot økt med 86,5 prosent, mens sotutslippene har ligget stabilt.
LES OGSÅ: