Russlands nasjonalisme bekymrer Solberg

Norges statsminister er nå på plass i Wales for å delta på Nato-toppmøtet, der Ukraina-krisen og det kjølige forholdet til Russland trolig vil prege samtalene.

Avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har kalt Russlands intervensjon i Ukraina den mest alvorlige sikkerhetstrusselen siden den kalde krigen.

• Få siste nytt fra toppmøtet i NRKs nyhetssenter

– Stoltenberg kan gi ny inngang

1. oktober overtar Norges tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, toppvervet i alliansen.

Solberg håper nordmannen, som har møtt Russlands president Vladimir Putin flere ganger, kan bidra til et nytt, og bedre, samarbeidsklima mellom Russland og Nato.

– Enhver ny generalsekretær og ethvert skifte av personer vil jo bidra til at det blir en ny inngang til alle diskusjoner. Det er kanskje det vi trenger nå, hvor vi også kan få en annen tone fra Putin overfor Nato, sier statsministeren på telefon fra Cardiff.

Samtidig er hun tydelig på at utskiftninger i toppledelsen i Nato ikke er det som avgjør hvordan krisen i Øst-Europa kan løses.

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere styrken i den russiske nasjonalismen som Putin står for. Den avgjøres ikke av hvem som er generalsekretær i Nato, men av hvordan ledelsen rundt Putin reagerer. Derfor er det også viktig med målrettede sanksjoner, slik at vi svekker støtten til denne nasjonalistiske linjen, sier Solberg til Politisk kvarter på NRK P2.

USA har provosert Russland

Både USA og EU har allerede innført en rekke sanksjoner mot Russland.

EU har blant annet stanset eksport av rør og utstyr til russiske oljeselskaper og all eksport av våpen på unionens våpenliste.

Russlands motsvar har vært å forby import av grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra Norge, USA, EU, Australia og Canada.

• Les også: Norsk fiskeindustri rammes

I tillegg til økonomiske sanksjoner, trapper vestlige styrker opp det militære samarbeidet med Ukraina. I går varslet USAs president Barack Obama at USA og Ukraina er enige om å holde felles militærøvelser.

Etter planen skal flere hundre soldater øve sammen under amerikansk ledelse vest i Ukraina i september.

Øvelsen, som har fått navnet «Rapid Trident» fordømmes i Russland.

Generaloberst Leonid Ivastsjov var raskt ute og kalte planene en «provokasjon».

– Det er ikke menneskelig at Nato, i en tid da Ukraina faktisk befinner seg i en borgerkrig, viser militær støtte til regimet i Kiev, sa han til nyhetsbyrået RIA Novosti onsdag.

Håper militærøvelser skremmer Russland

Norges statsminister Erna Solberg er nøye med å understreke at øvelsen ikke må ses på som en opptrapping av konflikten. Ifølge henne er øvelsene derimot ment å ha en avskrekkende effekt. Samtidig viser hun til at flere av øvelsene Nato skal gjennomføre øst i Europa den kommende tiden har vært planlagt i lang tid, lenge før Russland annekterte Krim-halvøya.

Solberg er likevel klar på at verken Norge eller Nato kan sitte stille i båten og akseptere Russlands framferd i Ukraina.

– Vi kan ikke la et land stå uten støtte fra andre land, når et stort naboland faktisk annekterer en del av dette landet. Russland bidrar til krigshandlinger inne i Ukraina ved å støtte separatister. For øyeblikket er det militært personell med tilknytning til Russland på bakken i Ukraina. Jeg mener det ville vært helt feil ikke å vise støtte til Ukraina, ved å løfte og modernisere det ukrainske militæret, sier Solberg.

– Men det viktigste vi gjør, vil være på det politiske planet for å få Russland til å trekke seg tilbake og stanse støtten til separatistene, legger hun til.

Også Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er tydelig på at en politisk løsning må til for å løse konflikten. Selv om Ukraina får Nato-hjelp til å styrke sitt eget forsvar, er han klar på at alliansen ikke vil støtte Ukraina militært.

– Det er forskjell på å være medlem av Nato, og ikke være medlem. Vi tror på en politisk løsning, sier Rasmussen.