Øvde på terrorhåndtering uten at aktørene kunne snakke sikkert sammen

I slutten av mai i år øvde Forsvaret og politiet sammen på hvordan de kunne håndtere et terrorangrep mot olje- og gassinteresser på Nordmøre – Øvelse Gemini 2013.

Med både lokalt politi, spesialstyrker fra Forsvaret, politiets beredskapstropp og større innsats fra militære avdelinger ble det gått til aksjon mot «terrorister» som angrep anlegg i området.

Les også: – Viktig å ta lærdom fra terrorøvelsen
Les også: Berre éi øving på terrormål siste seks åra

I ettertid har eksperter fra Politihøgskolen, Forsvaret og involverte aktører fra blant annet olje- og gassektoren evaluert øvelsen.

I Politihøgskolens rapport som ble offentliggjort tirsdag kommer det fram flere alvorlige mangler i norsk terrorberedskap:

• fortsatt utfordringer knyttet til bistand fra Forsvaret til politiet ved terror
• problemer med felles sikker, kryptert informasjon

– Hovedinntrykket er at dette var en god øvelse hvor de relevante aktørene har fått øvd i et godt scenario, og hvor også evalueringsprosessene i ettertid har blitt fulgt mye tettere opp enn tidligere, sier politioverbetjent Eirik Rosø hos Politihøgskolen, som er ansvarlig for evalueringen.

Forsvarets og politiets systemer snakker ikke sammen

I evalueringsrapporten avsløres det hvordan Norges eksperter ved et eventuelt terrorangrep ikke kan snakke effektivt sammen slik det er påkrevd.

Ved et terrorangrep er det deler av kommunikasjonen som er for sensitiv til å gå på vanlig telefon og e-post. Dermed trengs det sikre, krypterte løsninger for å snakke sammen.

Både politiet og Forsvaret har slike systemer hver for seg, men de snakker ikke sammen, avslører evalueringen.

Les også: – Vi tar terrorfaren på alvor

«Utfordringene med alle disse løsningene er at de ikke er kompatible. Den enhetlige, og derigjennom den effektive løsningen, mangler», står det i evalueringsrapporten.

Politihøgskolens eksperter slår fast at dette kan være problematisk ved et terrorangrep der de to etatene er helt avhengige av å hjelpe hverandre.

Blant annet trekkes det frem hvordan det kan gå utover håndteringen av terrorhandlinger når situasjonen er «tidskritisk» – når minuttene teller.

Forsvaret har gode systemer for å kommunisere internt, men politiet har ikke de samme systemene, forteller Rosø.

– Sånn det er i dag kan man utveksle dokumenter mellom nivåene, men når det er tidskritisk vil det ta for lang tid å sende dokumenter på denne måten. I politiet er heller ikke radiosambandet gradert, noe som gjør at operasjonene kan være vanskelig å gjennomføre hvis man frykter at en eventuell motstander kan høre det som blir sagt, sier Rosø.

– Hva kan konsekvensen av det bli i en raskt utviklende situasjon?

– I et ekstremt tilfelle kan man risikere at en motstander vil kunne høre på det som blir sagt og gjort og posisjonere seg for å gjøre mottiltak før politiet kommer.

Saken fortsetter under bildet.

Tok over to timer å få hjelp fra Forsvaret

Gemini er en årlig terrorøvelse der svært mange etater deltar for å trene hvordan terror knyttet til olje- og gassvirksomheten i Norge skal håndteres.

Øvelsen er hovedøvelsen for Forsvaret og ledes og styres av dem. Den er nasjonal og inkluderer ofte enheter fra flere steder i landet.

Dermed er nesten hvert eneste år Forsvarets bistand til politiet ved terror – og bistandsinstruksen – svært sentral.

Bistandsinstruksen som regulerer hvordan politiet formelt må be om hjelp ved terrorhandlinger for at Forsvaret skal settes inn har flere ganger fått kritikk for å være tungrodd.

Blant annet har det tidligere blitt avdekket at det tar lang tid før Forsvaret kan komme på banen.

Heller ikke under Øvelse Gemini 2013 på Nordmøre gikk det knirkefritt da det skulle innhentes hjelp fra Forsvaret.

I evalueringsrapporten kommer det fram hvor lang tid det tok fra det ble bedt om hjelp til den formelle bistandsanmodningen var behandlet og Forsvaret kunne sette inn sine ressurser.

«Under øvelse Gemini 2013 ser man at tidsbruken for behandling av anmodninger om håndhevelsesbistand ligger i gjennomsnitt på litt over 2 timer», står det videre i rapporten.

– Det var ikke godt nok. Situasjonen hadde forandret seg i løpet av tiden det tok å godkjenne bistanden, sier Rosø.

– For omstendelig system for hjelp fra Forsvaret

Hovedregelen i grunnloven er at Forsvaret og norske soldater ikke skal kunne settes inn på norsk jord og mot norske borgere i fredstid.

Dermed må det gjøres politisk unntak hver gang det skal gjøres.

Bistandsinstruksen regulerer hva som må gjøres for at politiet skal kunne få hjelp fra Forsvaret. I instruksen er det organisert slik:

• lokal politimester må be om hjelp, inkludert en så detaljert beskrivelse som mulig av hva som trengs av støtte fra Forsvaret
• spørsmålet sendes videre til Politidirektoratet
• Politidirektoratet behandler anmodningen og videresender til justisministeren
• justisministeren behandler og sender til Forsvarsdepartementet ved forsvarsministeren
• forsvarsministeren innvilger til slutt bistand og beskjeden må samme vei tilbake

Politihøgskolens evaluering viser at systemene slik de i dag ofte medfører at politikerne har godkjent konkrete aksjoner med Forsvaret involvert, men når godkjenningen er kommet frem har alt endret seg.

Dermed kan bistanden kanskje være noe helt annet enn det politiet trenger.

– Man gir godkjenning på konkrete situasjoner og ikke i vide rammer for hvordan bistanden kan brukes. Svaret fra det politiske nivå er ganske snever i sitt svar, det er her utfordringen ligger, sier Rosø.