Oslo universitetssykehus har importert de eksperimentelle legemidlene TKM-ebola, ZMap, og Avigon til Norge, etter godkjenning fra Legemiddelverket.
– Norge kommer til å få den siste tilgjengelige dosen av ZMap som er fremstilt av genteknologi, bekrefter Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i legemiddelverket overfor NRK.
– De dosene som er produsert er brukt opp i Vest-Afrika og i vestlige land. Produksjonen tar lang tid, opp til flere måneder.
Ifølge Madsen fraktes dosen med ZMap fra Canada til Norge. Han understreker at det er opp til legene ved Ullevål om de ønsker å prøve medisinen på den smittede kvinnen, men at de uansett vil ha den tilgjengelig.
– Det er for tidlig å si om den fungerer, det vi vet er at flertallet som har fått ZMap har overlevd, sier Madsen til NRK.
Vil ikke bekrefte bruk av ZMap
På en pressekonferanse tirsdag vil ikke Oslo Universitetssykehus (OUS) bekrefte om de vil bruke ZMap på pasienten. De viser til taushetsplikten knyttet til behandlingen av kvinnen.
ZMap er allerede blitt gitt til flere smittede under utbruddet i Vest-Afrika og har ved flere av tilfellene hatt en svært positiv effekt.
Legemiddelet ble brukt for første gang i januar 2014. Den injiseres i pasienten og er fremstilt av antistoffer som binder seg til viruset som deretter blir ødelagt.
LÆR MER: Denne BBC-dokumentaren beskriver hvordan ZMap virker
Kan være redningen
– Det er en spennende ny medisin og det er en helt ny måte å produsere medisiner på. Det er faktisk menneskelige antistoffer, stoffer som ødelegger viruspartiklene, men de er produsert i planter, sier Sissel Rogne, direktør i bioteknologirådet til NRK.
Ved hjelp av genteknologi har man klart å gjenskape et av immunforsvarets viktigste molekyler for så å produsere det i planter.
– Dette blir malt opp og så gitt som medisin til denne kvinnen og til de andre sju før henne, som har fått den, forklarer Rogne.
– Er dette en medisin som kan være redningen?
– Ja. Det interessante nå er at en av tobakksprodusentene, Reynolds, har kjøpt opp et lite oppstartsfirma som er med på å produsere disse små forsøksdosene. De sier at vi kan bruke tobakksindustriens måte å få opp masse planter på. De kan også infisere tobakksplantene for å få de til å produsere den nye medisinen. Da kan dette skje raskt, sier Rogne.
Foreløpig sliter forskerne med å produsere store doser av Zmap på grunn av de teknologiske og biologiske begrensningene.
ZMapp-forsker til Norge
Professor ved Arizona State University i USA Charles Arntzen, som er en av hovedhjernene bak ZMap, kommer til Norge onsdag for å blant annet holde foredrag på Universitetet i Ås.
Professoren skulle komme til Norge uansett, men etter at den norske kvinnen ble smittet av ebola er besøket mer aktuelt enn noensinne.
– Det er litt av et sammentreff at han kommer samtidig som den norske kvinnen blir behandlet. Arntzen sender sin hilsen til den syke kvinnen, sier Sissel Rogne i Bioteknologirådet.
– Charles Arntzen tenker annerledes. Han produserer medisin på nye avanserte biologiske måter. Hans medisiner kan tilbys fattige områder i verden til en overkommelig pris.
Ifølge Bioteknologirådet og Universitetet i Ås, kommer Arntzen blant annet for diskutere vaksineutvikling med flere anerkjente norske forskere.
Det finnes foreløpig ingen godkjente legemidler eller vaksiner som beskytter mot ebolasmitte, men en rekke eksperimentelle medisiner mot viruset har blitt testet på dyr. En av disse kandidatene er ZMap. Bioteknologirådet beskriver legemiddelet som «en cocktail bestående av tre ulike antistoffer».
Zmap har blitt gitt til amerikanerne Kent Brantly (33) og Nancy Writebol (69).
De to hjelpearbeiderne fra USA ble smittet av viruset da de jobbet i Liberia. Begge er friskmeldt.
Medisinen ble også gitt til en liberisk lege, Abraham Borbor, som ikke overlevde viruset, skriver Bioteknologirådet.