Hopp til innhold

Slik stanset politiet en narkoåre til Norge

GOKSJØ/SANDEFJORD (NRK): Hver søndag møttes litauere og nordmenn på en rasteplass ved E18 for å diskutere leveranser og overlevere narkotika. Nå er 27 personer siktet, etter at politiet fulgte med fra busker, trær - og fra lufta.

Goksjø ved Sandefjord

DISKRÉ: Kjell Abrahamsen, leder for felles Kriminalseksjon ved Vestfold politidistrikt, forteller at den lille parkeringsplassen ved Goksjø i Sandefjord var viktig for det som skal være et nettverk av norske og litauiske narkotikakriminelle.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Henning Fosaas i Vestfold politidistrikt

OMFATTENDE: Henning Fosaas leder avsnittet for organisert kriminalitet i Vestfold politidistrikt, som har etterforsket saken.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– For en gangs skyld har norsk politi klart å slå ut en hel kjede, hevder Kjell Abrahamsen, leder for felles Kriminalseksjon i Vestfold politidistrikt.

– Da snakker vi ikke bare om mottagere i Norge, vi snakker også om et bakmannsapparat i Litauen. Vi snakker om litauiske «kundebehandlere» i Norge, som igjen ledet sine celler, og vi snakker om norske mottagere på hele Østlandet.

NRK møter Abrahamsen og Henning Fosaas i Vestfold-politiet noen kilometer sør for støyen fra E18, en grå maidag for å snakke om operasjon «Rubicon».

Ifølge dem har politiet gjennom «omfattende arbeid på tvers av politidistrikter» – i over ett år – klart pågripe det man mener er sentrale personer i alle ledd av et større narkotikanettverk.

I nettverket er det ifølge politiet både norske og litauiske statsborgere, som politiet mener har forsynt store deler av Norge med amfetamin i en årrekke.

Søndagsturer

Rasteplassen utenfor Sandefjord ligger ved en liten fylkesvei, og er av typen de aller fleste bilister vil passere uten å senke farten.

Likevel har den blitt besøk jevnlig det siste året, nærmere bestemt hver søndag rundt klokken 12, forteller Abrahamsen.

Hensikten med møtene var å overlevere – eller planlegge overlevering av – narkotika, mener politiet.

– Det spesielle i saken er at de ikke hadde noen kontakt ut over disse møtene. Litauerne stilte opp her, hver uke, på et fast tidspunkt. Var det ikke nordmenn her, kom de likevel tilbake uken etter, sier Abrahamsen.

Ifølge han var hensikten med denne fremgangsmåten å skjule elektroniske spor for politiet.

Artikkelen fortsetter under videoen.


De siste to årene er over 140 personer, både norske og litauiske statsborgere, siktet i en av Norges største politioperasjoner, rettet mot det kriminelle litauiske miljøet i Norge.

VIDEO: Se reportasje om operasjon Litas og operasjon Rubicon.

– Bruker fastboende i Norge

Kripos advarer nå mot at kriminelle litauere er i ferd med å slå seg opp på amfetaminmarkedet i Norge. Dette gjøres blant annet ved å bruke litauere bosatt i Norge som «brohoder» for organisert kriminalitet.

– Fra at de tidligere har reist inn til Norge for å begå innbrudd, og reise ut igjen, så ser vi nå at de er etablert i Norge og over hele landet, sier Eivind Borge, leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos til NRK.

Trusselen fra kriminelle litauiske miljøer er grunnen til at Kripos for to år siden startet operasjon «Litas», som så langt har ført til at over 140 personer er siktet.

«Rubicon» har sitt utspring i den nasjonale Kripos-satsingen, og har ført til 26 siktelser av både norske og litauiske statsborgere. Seks av disse er litauere bosatt i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Seks litauere bosatt i Norge siktet i Rubicon

LITAUERE I NORGE: Blant de 26 som er siktet i forbindelse med «operasjon «Rubicon» er seks personer litauere bosatt i Norge.

Foto: NRK

– Ikke tilfeldig valgt

Abrahamsen forteller at den avsidesliggende rasteplassen neppe er tilfeldig valgt.

Dette er et utmerket sted å møtes. Her har de ganske god oversikt, det ligger avsides til, og de har god kontroll på det som er av trafikk, sier Abrahamsen.

Politiet mener at dette, i tillegg til blant annet «kontraspaning», altså forsøk på å finne ut hvor politiet befinner seg, viser at det kriminelle nettverket brukte avanserte metoder for å unngå å bli tatt.

Likevel hadde politiet god kontroll på det som foregikk, blant annet ved hjelp av helikopterspaning, forteller Abrahamsen. I tillegg skal politiet ha brukt trær og busker for å følge med.

Grunnen er at man allerede hadde skaffet seg informasjon om overleveringene ved hjelp av en ny metode, hentet fra Sverige (se faktaboks).

– Vi laget en analyse, basert på Kap-metoden. Som nummer én på den lista scoret det litauiske nettverket vi nå har slått ut, sier Abrahamsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Goksjø i Sandefjord

DEPOT: Politiet mener området rundt parkeringsplassen ble brukt som depot for narkotika.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Sentrale personer

I årsrapporten fra Samordningsorganet, som beskriver de største kriminalitetstruslene mot Norge, heter det aksjonen førte til at «man fikk slått ut en hel narkotikaåre fra produksjonen i Litauen til mottakerne i Norge».

Mange av de siktede nekter straffskyld, mens enkelte erkjenner befatning med narkotika.

Abrahamsen ønsker ikke å si hvor store mengder amfetamin nettverket skal ha fraktet inn til Norge, og påpeker at saken er under etterforskning.

Thor Backe Wiig representerer en litauisk statsborger, som har forklart at han skulle hente et parti narkotika i Arendal, for å ta det med tilbake til Stavanger.

– Han har forklart seg om sin egen rolle i saken, nemlig å være kurer internt i Norge, og har erkjent straffskyld for det han er siktet for, sier Wiig til NRK.

15 nordmenn siktet i operasjon Rubicon

NORDMENN: Totalt 15 nordmenn er siktet i forbindelse med operasjon «Rubicon».

Foto: NRK

AKTUELT NÅ