Slik selger partiene asylavtalen

Kampen om hvordan asylforliket i Stortinget skal tolkes er i gang.

Seks partier og 161 stortingsrepresentanter stiller seg bak de 18 punktene i asylavtalen som ble lagt fram torsdag ettermiddag.

Men etter at snakket om konstruktivt samarbeid og bred enighet har lagt seg, starter diskusjonen som hvem som er de egentlige vinnerne og taperne.

– Frps politikk

Fremskrittspartiet er ikke i tvil.

– Ting som gjorde at vi ble kastet egg på for noen få tiår siden, blir nå vedtatt med 161 stemmer i Stortinget. Det er store sprang fra hva man har sagt tidligere, til at man nå støtter Fremskrittspartiets politikk, sier Frps Helge André Njåstad til Politisk kvarter på NRK P2 fredag morgen.

Frp sa torsdag at asylforliket gir Norge den strengeste asylpolitikken i Europa.

Fredag morgen måtte lederen i Kommunal- og forvaltningskomiteen medgi at de primært sammenligner med nabolandene, og ikke land som Ungarn og Polen.

– Men utgangspunktet vårt er at vi skal være strengest i Europa, og at vi skal ha en streng innvandringspolitikk. Dette har vi kjempet for i 30 år, sier Njåstad.

• Les: Dette har blitt strøket fra regjeringens innstrammingsliste

– Høyre sørget for forlik

Høyres Ingjerd Schou synes diskusjonen om Norges er strengest, eller ikke, er uinteressant. Hennes hovedbudskap var at avtalen har sørget for nødvendige innstramminger takket være Høyres «nasjonale lederskap».

– Høyre har klart å samle 95 prosent av dem som sitter på Stortinget i å få til en avtale som gjør at vi får innstramminger og raskere og mer effektiv saksbehandling, sier Schou.

Arbeiderpartiet, på sin side, mener regjeringen har brukt unødvendig lang tid på asylforliket. Helga Pedersen sier at de like etter at tilleggsmeldingen ble lagt fram signaliserte at de ville stille seg bak det aller meste av innstrammingsforslag.

– Dette er nok heller et uttrykk for at Frp har sluttet seg til det som over lang tid har vært en bred, tverrpolitisk enighet i Stortinget om asylpolitikken. Nå gjør vi nødvendige endringer og justeringer for å møte dagens situasjon, sier Pedersen.

Ulike tolkninger

Også sentrumspartiene er opptatt av at avtalen først og fremst svarer på en akutt økning i asylsøkere ved grensen i nord.

Mens Frp skriver på sine nettsider at avtalen sørger for «grunnleggende endringer i asylpolitikken», mener KrF og Venstre at hovedlinjene ligger fast.

«Det er enighet om at Internasjonale konvensjoner skal overholdes av Norge og Norge skal ta sitt ansvar for flyktningsituasjonen og sin del av den europeiske fordelingen», heter det i Venstres pressemelding.

SV: Frp-seier

SV er derimot enige med Frp i at asylforliket er en seier for Frps innvandringspolitikk.

– Ja, det synes jeg. Jeg er veldig bekymret over at Høyre, som har vært et humanistisk parti lenge, ikke har tatt lederskap før. Nå lager man mange tiltak for å gjøre det verre for de som har fått opphold og har beskyttelsesbehov, sier SVs Karin Andersen.

• Les: SV og MDG utenfor asylforliket

SV-politikeren er også opprørt over at de andre partiene har gått med på at regjeringen skal ta «internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon».

Nettopp en gjennomgang av internasjonale konvensjoner har vært en kampsak for Frp.

I 2013 konkluderte et internt bærekraftutvalg med at den «primære målsettingen med asyl- og flyktningpolitikken er at det etableres et nytt internasjonalt asyl- og flyktningsystem, for eksempel i regi av FN-systemet».

Avtalepunktene om kortere ankefrister, økt bruk av midlertidig opphold, strengere regler for familiegjenforening og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i hjemlandet finner man også støtte for i Frps bærekraftutvalg.

Prøvd før

Men ideene er ikke nye. På slutten av 1990-tallet sørget Kjell Magne Bondeviks første regjering for at rundt 2000 kurdiske flyktninger fra Irak fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening. Den såkalte MUF-ordningen førte til politisk rabalder, og enden på visen ble at mange av dem fikk permanent opphold til slutt.

I 2011 jobbet den rødgrønne regjeringen for å opprette omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i Afghanistan, men det ble aldri noe av planene.

For selv om partier enes om en punktliste, er det langt fra sikkert at alt blir gjennomført.

Venstre og KrF har allerede signalisert at de kan komme til å stemme mot noen av forslagene de nå har bedt regjeringen fremme.

Særlig gjelder dette lovforslaget om nye, midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke gir grunnlag for permanent opphold.