Slik kan vi stoppe kroppspresset

NRK har de siste dagene fortalt at tusenvis av unge ønsker å forandre på utseendet sitt ved hjelp av kosmetisk kirurgi eller injeksjoner. Ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for NRK svarer fem prosent av de spurte i alderen 15 til 29 år at de har fikset på utseendet sitt. Dette tilsvarer én av 20 under 30.

Kroppshysteriet blant unge er et folkehelseproblem, mener eksperter. NRK har snakket med flere av disse, og de forteller hvordan man kan få slutt på utseendepresset.

• LES OGSÅ: Sexolog: – Menn må tørre å si at de liker større damer
• LES OGSÅ:

Foreldre

Foreldrene er viktigst for å forebygge utseendepress blant unge, mener Lin Prøitz, forsker ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo.

– Foreldre må aldri kommentere kropp og utseende når de sitter med barna sine, sier hun.

Prøitz legger til at man heller snakke om andre verdier, som hvordan man har hatt det i dag og hva man har gjort.

Forskeren mener at dagens foreldre ikke nødvendigvis er gode rollemodeller når de krangler om hvem som får trent mest, hvem som skal være hjemme med barna og blender middagen sin og drikker den som juice.

– De er ingen gode idealer for unge og barn, det blir jo et enormt press for unge når de ser foreldre krangle om hvem som skal få trene, sier hun.

Professor ved Norges idrettshøgskole, Gunnar Breivik, mener foreldre i langt større grad bør fokusere på andre ting enn kroppen hos mennesker.

– Foreldre har et spesielt ansvar og vi andre som har levd litt. Vi må se mennesker som noe annet enn bare kropper og utseendet, men se alle de andre egenskapene. Det er mye viktigere enn å ha dette utseendet som alle skal beundre, sier han.

• LES OGSÅ: Stod fram om skjønnhetsinngrep – ble hetset på nett

Mediene

Også media har et stort samfunnsansvar når det gjelder å redusere det store utseendepresset blant dagens unge, mener Prøitz.

– Idealkroppen brukes i reklamer for alt fra kreft til kaffe. Det er en stereotyp slank kvinne eller en muskuløs mann eller begge deler, sier hun.

Hun påpeker at det i dag finnes en del andre typer kropper som når gjennom sosiale medier og blogger, og gjør at mangfoldet blir større.

– Men i de store mediene er det ofte et veldig unyansert og stereotypt bilde av hvilke kropper som gjelder og teller, sier Prøitz.

Og nettopp de store mediehusene som NRK, VG og Dagbladet må derfor ta mer ansvar, sier forskeren, og etterlyser et større mangfold av kropper og mennesker hos disse.

– Pressen må skjerpe seg. Mediene må tørre å redefinere de idealkroppene vi har i dag, sier hun.

– Vi blir påvirket av bildene i alle kampanjene om hvordan vi kan være sunne, hvordan vi skal spise og hvordan vi skal trene for å få et lykkelig liv.

• LES OGSÅ: Derfor er vi misfornøyd med utseendet
• LES OGSÅ: Hildes protest mot slankepress

Skolen

Heller ikke skolen slipper unna ansvaret, ifølge Prøitz. Skolene må få inn mye større kunnskap og kompetanse om sosiale medier, mener hun.

– Unge må lære hvordan mediene påvirker oss og om dette massive presset. De må lære å gjøre seg opp egne refleksjoner, sier hun.

Helsepsykolog og selvbildeekspert Ingela Lundin Kvalem er enig. Skolen kan gjøre mye.

– Vi burde forebygge mer, særlig mot jenter når de kommer i puberteten, slik at de ikke blir så misfornøyde med seg selv, sier hun.

– Det finnes skoleprogram der ungdommene lærer å avsløre mediene der du lærer at du ikke må se ut som disse modellene.