Slik kan partiene kuppe dine Google-treff

Søker du på «Ulikhet i Norge» i Google, kan en annonse fra Høyre komme øverst på siden. Dette skjer fordi de har kjøpt plass knyttet til søkeord i Google.

«Denne siden knuser mytene til venstresiden om økte forskjeller», lover Høyre på den betalte annonseplassen.

Nedenfor følger treffene som ikke er betalt for. Her kommer en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Dette handler ganske enkelt om at vi mener Høyre har gode svar i en sak som er viktig for mange velgere. Dette er ikke unikt for denne saken, men noe vi gjør på mange saker, sier kommunikasjonssjef Daniel Torkildsen Lea i Høyre.

Ønsker åpenhet

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir innspill til Stortinget. De er skeptiske til at partier kan kjøpe seg slik søkeord uten at offentligheten har fullt innsyn.

– Vi mener at hvilke søkeord partiene kjøper tilgang til burde være tilgjengelig. Det sier mye om hvor partiene vil være synlig. Det er også mulig å kuppe ord, advarer Marianne Barland i Teknologirådet.

– Treffet blir merket annonse i Google. Er ikke det nok åpenhet?

– Det er ikke alltid åpenbart for alle brukere at dette er annonser. I tillegg kan slik markedsføring brukes som en slags persontilpassing, ved at man kjøper søkeord man tror vil passe til interessene og verdiene til velgerne man ønsker å nå. Åpenhet rundt dette vil gi mer informasjon til velgerne om de enkelte partiene og hvilke saker som er viktige i valgkampen, svarer Barland.

Kupping

Så hva menes egentlig med kupping? En sak om kupping fra næringslivet skal nå opp i Høyesterett.

Bank Norwegian kjøpte søketreff på konkurrerende bankers selskapsnavn hos Google. Tre konkurrerende banker tok Bank Norwegian for retten i 2018, men Bank Norwegian vant fram i både tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten mente at Bank Norwegian hadde «snyltet» på andre, men at de ikke hadde brutt loven, ifølge E24.

I dommen står det:

«Lagmannsretten er også enig i at «snylting» er en treffende karakteristikk for det som skjer, men mener samtidig at elementet av snylting ikke er så sterkt at annonsepraksisen etter sin art alltid vil være i strid med «god forretningsskikk».

Google skal bistå Bank Norwegian i Høyesterett. Les mer om hva Google sier om kupping nederst i artikkelen.

– Vi kupper ikke ord

La oss si at du søker på Frp i Google, og får opp en annonse for Høyre. Dette er noe som er mulig med dagens annonsesalg.

Høyre er tydelige på at de ikke driver med kupping.

– Vi har flere hundre slike annonser på søkeord ute. Vi har ikke tatt stilling til offentliggjøring av dette, men går gjerne i dialog med Teknologirådet om dette. Vi kupper ikke ord, sier Høyres kommunikasjonssjef.

I 2019 oppfordret Teknologirådet til nye spilleregler for partier i valgkampen. De mener lite er skjedd, og viser til Nederland, der partiene gjorde dette foran årets valg.

– Vi oppfordrer til en større åpenhet om hvilke kriterier de legger til grunn når de kjøper annonseplass. Partiene bør gå sammen om noen spilleregler for den digitale valgkampen, mener Barland.

På spørsmål fra NRK svarer SV at de ikke bruker penger på søkemotormarkedsføring, altså kjøp av ord (keywords) hos Google.

– Om man ser til USA så er det ikke tvil om at kjøp av synlighet er et demokratisk problem. Nå er det ikke helt slike situasjoner i Norge, men det er klart at det er et problem at rike enkeltpersoner betaler for å påvirke politikken på en måte som tjener dem personlig, sier SVs partisekretær Audun Herning.

Heller ikke Rødt bruker penger på kjøp av søkeord.

Arbeiderpartiet og Frp sier de bruker dette.

– Vi benytter oss av søkemotormarkedsføring der det er relevant for våre politikkområder, sier markedssjef Helge Fossum i Fremskrittspartiet.

– Frp er generelt ikke tilhenger av unødige forbud og påbud. Et forbud mot politiske ytringer vil jo også være et demokratisk problem, utdyper han.

Arbeiderpartiet svarer at 2/3 av annonsebudsjettet går til annonser på nett og i sosiale medier. De kan ikke oppgi sum for kjøp av søkeord, og sier det er noe som vurderes fortløpende.

– Vi betaler for søkeord på aktuelle saker som er ekstra viktige for partiet, for eksempel innen arbeidslivspolitikk, sier kommunikasjonssjef Ingrid Langerud i Arbeiderpartiet.

Fritt fram på nett

Annonseplasser på Google (Google Ads) er ikke nytt.

– Google ads er blitt brukt i lang tid, i hvert fall siden 2009-valget i Norge, sier professor Rune Karlsen ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Politisk reklame på TV er forbudt, men det er fritt fram på nett.

– Det er ikke noe press for å endre dette i Norge nå, og jeg tror det skyldes at TV-reklame er veldig dyrt. Det har vært en kraftig medvirkende faktor til pengejaget i amerikansk politikk, sier Karlsen til NRK.

– Men vil ikke det samme argumentet kunne brukes på nett – nemlig at de store kjøper seg plass?

– Jo, det kan det. Det å ha mye penger, fører til en ujevn maktbalanse. Det er den ene siden av saken. På den andre siden har nettet vært med på å utjevne forskjeller. Det skal lite til for å lage en side, og man kan få til mye med små midler. Det klarte Bompengepartiet for to år siden. De brukte Facebook først og fremst. Mens du før måtte få oppmerksomhet i tradisjonelle medier, kan du gjennom nettverkseffekter nå ut til mange, sier han.

Karlsen trekker fram Facebook og Google med Instagram på tredjeplass som de viktigste kanalene digitalt for politiske partier i Norge.

Dette svarer Google

I motsetning til Teknologirådet mener Google at det som er omtalt som kupping i denne saken er helt innenfor.

«I likhet med andre plattformer lar vi konkurrenter by på konkurrentenes søkefraser fordi det gir brukerne flere valgmuligheter og et bredere perspektiv når de søker,» opplyser Google til NRK.

Det Google derimot vil slå ned på, er beviselig usanne påstander.

– Vi har strenge retningslinjer for annonsering som alle annonsører må følge. Dette inkluderer retningslinjene våre for feilaktig fremstilling, som uttrykkelig forbyr innhold som fremmer beviselig usanne påstander og kan undergrave deltakelse eller tillit til en valgprosess eller en demokratisk prosess betydelig, sier Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge.

Han sier de tar grep for å øke åpenheten rundt alle annonsene som vises

– I fjor kunngjorde vi planene våre om å bekrefte identiteten til alle annonsørene på plattformene våre. I dag er annonsører i mer enn 50 land verifisert, inkludert i Norge, og vi har startet å vise navnet på annonsøren og annonsørens beliggenhet i funksjonen ‘Om denne annonsen’, slik at folk vet hvem som står bak en bestemt annonse og dermed kan ta mer informerte beslutninger, sier Ronander til NRK.

Se alle resultater

Partiguiden

Ta NRKs valgomat