Hopp til innhold

– Korrupsjon handler om én ting, og det er griskhet

De som har mest fra før stjeler mest fra fellesskapet. Slik beskriver to av landets fremste korrupsjonsjegere hvem som begår korrupsjon i kommune-Norge.

Spesialetterforsker i Økokrim, Gunnar Fjæra, sier korrupsjon kun dreier seg om én ting: Griskhet.

GRÅDIGHET: Spesialetterforsker i Økokrim, Gunnar Fjæra, er ikke i tvil om hva korrupsjon skyldes: Griskhet.

– Dette er topper i samfunnet, ofte i maktposisjoner og med bra lønn, som egentlig lever på samfunnets solside – og som vil ha mer, sier spesialetterforsker i Økokrim, Gunnar Fjæra.

Han og kollega Arnt Angell har etterforsket en rekke korrupsjonssaker i norske kommuner. De forteller at de skyldige ofte er maktpersoner som misbruker tilliten de har til å karre til seg skattebetalernes penger.

– Det handler om én ting, og det er griskhet, slår Fjæra fast.

– Vi ser at mange er opptatt av penger og profitt og er villige til å korrumpere seg slik at de mottar midler og får en bedre levestandard, istemmer Angell.

Overfakturering og fiktive anbud

I straffeloven defineres korrupsjon som det «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag».

I kommunene kan denne type kriminalitet ta mange ulike former, forteller Økokrim.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Arnt Angell sier kommunal korrupsjon ofte starter i det små.

GRIPER OM SEG: Arnt Angell i Økokrim sier kommunal korrupsjon ofte starter i det små, men at aktørene fort blir fanget av sitt eget spill.

En leder i plan- og bygningsetaten gir et snekkerfirma i oppdrag å reparere den lokale barneskolen mot at han får låne en luksusleilighet i utlandet. Lederen for et sykehjem lar rengjøringsfirmaet overfakturere og tar sin del av «fortjenesten». En saksbehandler får ei flaske vin for å la kameratens byggesøknader komme øverst i bunken.

– Et typisk eksempel kan oppstå når man skal inngå en kontrakt med en privatperson og det betales noen penger for at nettopp dette anbudet skal vinne, forklarer Angell.

– Holdes skjult

I en korrupsjonssak tjener både bestikkeren og den som lar seg bestikke på ulovlighetene. Ofrene – innbyggerne i kommunen – vet ofte ikke om at noen beriker seg på fellesskapets penger.

– Det er en spesiell form for kriminalitet, som ikke har noen direkte fornærmede, sier Fjæra.

Derfor er korrupsjon også vanskelig å avdekke. Ifølge Økokrim er det svært sjelden at enkeltpersoner dukker opp på politistasjonen for å levere en anmeldelse på korrupsjon. De fleste etterforskningene skjer etter avsløringer i media eller interne varslere.

Men Økokrim tror mørketallene er store.

– Vi kan basere det på to ting. Det ene er at det faktisk kommer opp en god del saker. Og når vi vet at det er veldig vanskelig å avdekke, så kan vi dra den slutningen at det kan være flere korrupsjonssaker der ute. Det andre er at vi får inn en god del tips, sier Angell.

Ingen vitner

Men tipsene fører ikke alltid fram. Noen ganger fordi anklagene viser seg å ikke holde vann. Andre ganger fordi de kriminelle har skjult sporene sine godt.

– Det er ofte en hemmelig avtale mellom to personer som er interessert i å holde den skjult. I disse sakene så er det aldri vitner til selve korrupsjonshandlingen, sier Fjæra.

Bestikkelsene fordekkes ofte som «konsulentavtaler», eller de finner en tredjemann som er villig til å hjelpe.

– De har et firma som kan sende en fiktiv faktura, slik at det blir skjult for utenforstående, sier Angell.

– Som en kreftsvulst

Men selv om korrupsjonens ofre kan være vanskelig å identifisere, betyr ikke det at de ikke finnes.

– Det er skatteyterne som rammes, sier Fjæra.

– Hvis noen andre skor seg på offentlige midler, så blir det mindre til skole, helse, og omsorg.

Ifølge Angell er korrupsjon ofte smittsomt. Dersom én snekker innser at konkurrenten får kommunale oppdrag på grunn av bestikkelser, øker sjansen for at også han forsøker seg på ulovligheter.

– Det blir som en kreftsvulst i en kommune, sier han.

AKTUELT NÅ