Slik advares fiskere i Skagerrak mot kjemiske våpen

NRK har de siste dagene fortalt at det etter andre verdenskrig ble dumpet anslagsvis 168 000 tonn kjemiske våpen i havet utenfor Arendal.

Norske myndigheter har den dag i dag fortsatt ikke full kontroll over hvor alt dette ligger, og fiskerne i området er bekymret.

Les mer: Norge har ikke oversikt over store mengder kjemiske stridsmidler i egne havområder
Les mer: Fiskere i Arendal krever opprydning av stridsmidler: – Uholdbart å leve med usikkerheten

På sjøkartene som fiskere og andre bruker, er et område i Skagerrak merket av som dumpefelt, men Kystverket innrømmer at de har funnet vrak i randsonen og utenfor dette feltet.

Etaten er opptatt av forebygging av eventuelle skader, selv om de mener sannsynligheten for at noen skal få opp noe fra 600-700 meter ikke er stor.

De kjemiske stoffene som ble brukt i våpen kan være veldig farlige om de kommer i kontakt med mennesker.

– Hovedbekymringen med dette er kontakt med mennesker, og det er en større bekymring enn miljøaspektet. Så det definitivt beste er dette blir liggende der det ligger, og at vi sørger for å ha kunnskap om stoffene og området, og driver forebyggende virksomhet, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK.

En del av den forebyggende virksomheten er informasjon til fiskere – i en brosjyre på papir og nett.

Brosjyre: Hvert minutt teller

I en tolv sider lang brosjyre til norske fiskere med tittelen «Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler» beskrives det som ble dumpet i havet etter andre verdenskrig, farene, og hva man må gjøre hvis man blir utsatt for stoffene.

Brosjyren skriver dette om farene ved de kjemiske stridsmidlene i Skagerrak:

• Hudgass vil i væskeform gi alvorlige skader på hud og øyne
• I aerosolform og dampform vil gassen virke på åndedrettsorganene
• Sennepsgass trenger svært lett inn i kroppen gjennom hud, øyne, slimhinner og åndedrettsorganet
• En farlig egenskap er at symptomene ikke viser seg umiddelbart, men at skadene ofte ikke kommer før flere timer etter

Informasjonsmateriellet viser bilder av de ulike typene for ammunisjon som kan inneholde kjemiske stridsmidler, hvordan sennepsgass som har lekket ut kan se ut, og forklarer hva man skal gjøre om noen kommer i kontakt med ammunisjon eller stoffer.

Bildene i brosjyren stammer fra Sverige og Danmark, hvor fiskere har opplevd å få kjemiske stridsmidler i båtene sine.

Kystverket og Forsvarets forskningsinstitutt opplyser at det ikke er kjent at det samme har skjedd i Norge, men de vet det kan skje.

Det er ingen tvil om at det kan bli alvorlig om stoffene kommer opp i en fiskebåt.

– Det er ytterst viktig at hud og øyne som forurenses umiddelbart rengjøres før sennepsgassen får trengt inn i kroppen, står det å lese i brosjyren.

Les hele brosjyren hos Kystverket: «Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler»

For forsinkelse kan få alvorlige følger:

– Hvert minutts forsinkelse øker risikoen for skader, skriver Kystverket.

Alle klær må av og hele kroppen vaskes

Rensing av eventuelle forurensede medlemmer av mannskapet på en fiskebåt som har fått sennepsgass ombord, virker å være svært omfattende.

I brosjyren er prosedyren beskrevet slik:

Det anbefales også å varsle nærmeste kystradio så fort man mistenker å ha fått kjemiske stridsmidler eller våpen i fiskeredskap eller ombord.

Johan Marius Ly i Kystverket forteller til NRK at denne brosjyren er gjort tilgjengelig for fiskere, og også lokalbefolkning.

Samtidig er det informert om at det er fiskeforbud innenfor et avmerket område på sjøkartene.

- Vi tror vel at de fleste fiskere er godt kjent med problematikken. De er godt kjent med at disse vrakene ligger der, og tar de nødvendige forholdsregler, sier Ly.

Målet er å være åpne og informere godt som et forebyggende tiltak.

Se dumpefeltene på sjøkart med data fra den internasjonale OSPAR-databasen (klikk på røde og sorte punkter for mer info):

Kystverket ønsker ny og bedre kartlegging

Kystverket forteller til NRK at det har vært gjort undersøkelser knyttet til de kjemiske våpnene, og av stridsmidlene som ligger på bunnen av Skagerrak utenfor Arendal både i 1989, 2002 og 2009.

Den siste kartleggingen i 2009 ble gjort med en avansert undervannssonar. Da fant man posisjonen til nye ukjente vrak.

Kystverket innrømmer at undersøkelsen viste at fiskeforbudssonen kan være for liten og avmerkingen på kartet kan være for lite omfattende.

– Undersøkelsene vi gjorde i 2009 med sonar konstaterte at det befinner seg vrak i randsonen av det avmerkede området, og delvis også utenfor området merket i sjøkartene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK.

Samtidig tror Kystverket og FFI at det finnes vrak som ingen kjenner den nøyaktige posisjonen til.

Kystverket er fagorganet med ansvar for forurensning til sjøs.

– Dere har ansvaret for problemet, hva vil dere gjøre med dette?

– Vi ønsker i første rekke å få mer eksakt posisjon for vrakene som ligger der ute. Så kan vi bruke det som grunnlag for å kunne utvide dumpefeltsområdene som er merket av i sjøkartene, svarer beredskapsdirektøren i Kystverket.

Kystverket er allerede i dialog med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om planer for nye tokt, og et større kartleggingsprogram for området som vil gå over flere år.