Skredfare, refleksvest og vindsekk i nye fjellvettregler

Nordmenns trang til å utforske bratt terreng og løssnøkjøring har økt forekomsten av alvorlige skredulykker.

Til tross for at skred er den desidert største trusselen ved ferdsel i fjellet vinterstid, sto det ingenting om snøskred i de gamle fjellvettreglene.

Skredfaren var ikke med i verken 1950 eller 1967, men nå bør dette inn, mener Røde Kors og Den Norske Turistforening som sammen står bak de oppdaterte fjellvettreglene som ble presentert mandag.

Søkestang og spade

Nå heter det helt konkret: «Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.»

• Les alle rådene og undertekstene her

Ekspertgruppen som står bak de nye reglene har vært ledet av fjellklatrer og programleder Cecilie Skog.

Hun understreker viktigheten av å sette seg inn i skredvarsel og å lære å gjenkjenne skredfarlig terreng.

900 forslag

Gruppen har fått rundt 900 innspill, og sier de aller fleste forslagene er hensyntatt.

Hvert av de 9 reglene har flere underpunkter. Underpunktene inneholder blant annet en påpekning av at man skal ta hensyn til naturen og andre turgåere, noe som heller ikke sto i de gamle reglene. Et annet underpunkt er: «Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med».

Fjellvettregelen nummer to er helt ny. Den lyder «Tilpass turen etter evne og forhold» der det tidligere het at man ikke skal legge ut på langtur uten trening.

Vindsekk og refleksvest

Under punkt 5 om nødvendig utstyr gir ekspertene flere råd til fjellfolket, blant annet om hva som bør ligge i sekken: Vindsekk, underlag, sovepose, førstehjelpsutstyr og gjerne refleksvest eller hodelykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.

Cecilie Skog slår et slag for vindsekken.

– En vindsekk kan redde liv. I en vindsekk for to personer sitter man helt i le, man kan kikke ut på uværet og kanskje kysse litt, ler hun.

Refleksvest

Rådet om å ha refleks eller refleksvest kan også redde liv.

– Refleksen gjør at vi enkelt kan se en person på veldig lang avstand når vi har på oss nattbriller. Har man på seg en refleksvest, så lyser man opp på mange kilometers avstand, sa fartøysjef Jørgen Thorshaug-Wang på 330-skvadronen til NRK i fjor under en leteaksjon.

2 regler er fjernet

Blant reglene som er fjernet, er «Lytt til erfarne fjellfolk». Begrepet er uklart, og i dag er det minst like viktig å innhente informasjon på internett.

Regelen om aldri å gå alene, er også tatt bort. Nå heter det i stedet: «Er du på tur alene, vær ekstra varsom» (underpunkt).

• Langlesing: Påskeflørten ble et iskaldt mareritt

Kart og kompass er fortsatt best

Men når det gjelder navigasjon, har ekspertgruppen landet på at kart og kompass fortsatt er det beste tipset. Fordelen er jo at de ikke er avhengig av verken batteri eller dekning, mener ekspertgruppen.

Den fjellvettregelen Cecilie Skog selv har brukt oftest, og er mest stolt av, er nummer 8: «Vend i tide – det er ingen skam å snu.»

– Denne er ikonisk, og det var ingen grunn til å endre den. Det er overhodet ingen skam i å snu når forholdene tilsier det, sier Skog.

De nye fjellvettreglene skal også oversettes til mange språk, blant annet engelsk og kinesisk.

• LAST NED: De nye fjellvettreglene (2016) (PLAKAT)

De første moderne fjellvettreglene ble laget etter den store ulykkespåsken i 1967 da 18 personer omkom i fjellet. Også de opprinnelige reglene ble laget av Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening. Reglene har blitt sendt på NRK radio siden 1969 og på TV siden 1972.

Legendarisk musikk

Musikken bak de gamle fjellvettreglene på NRK er blitt legendarisk. Mange tenker Severin Suveren, men fjellvettregelmusikken er eldre og har gått veien fra Tsjajkovskij via belgiske hippier.

Lydverket: Historien bak fjellvettregel-låten

Musikken er en instrumentalversjon av «Daydream» (1968) komponert av Raymond Vincent, Sylvain Van Holmen og David Mackay. Versjonen som ble brukt i radio- og tv-innslagene er spilt inn av Franck Pourcel og hans Grand Orchestra.