Trygve Hegnar og Kristin Skogen Lund - Redaktør Trygve Hegnar i Kapital og president i NHO og konserndirektør i Telenor kristin Skogen Lund under prisoverrekkelsen. - Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Redaktør Trygve Hegnar i Kapital og president i NHO og konserndirektør i Telenor kristin Skogen Lund under prisoverrekkelsen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Skogen Lund Norges mektigste kvinne

For andre år på rad har Kapital utpekt Kristin Skogen Lund til kvinnen i Norge som sitter på mest makt.

Kapitals liste «Norges 100 mektigste kvinner» ble presentert på Folketeateret i Oslo onsdag kveld. I år som i fjor ligger Kristin Skogen Lund – NHO-president og Telenors konserndirektør – på topp.

– I løpet av året som er gått har hun befestet sin posisjon sterkt. NHO har økt antall medlemmer, de har fått sykefraværet ned og de har fått god oppmerksomhet rundt sakene sine, sier redaktør Vibeke Holth i Kapital til NTB.

Var på nachspiel

– Lund var også på det famøse nachspielet på Lorry der hun havnet i et politisk minefelt mellom næringsminister Trond Giske og Telenor-styreleder Harald Norvik. Her holdt hun hodet kaldt, håndterte situasjonen klokt og kom godt ut av det, sier Holth.

Lund ble i 2011 av magasinet Fortune kåret til verdens 38. mektigste kvinne.

– For første gang i historien har vi en norsk næringslivskvinne som markerer seg og legges merke til internasjonalt. Dette er en dame som jobber ekstremt mye, hun stiller høye krav til seg selv og andre og oppnår gode resultater, sier Holth.

Reell makt

På plassene etter Skogen Lund kommer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og Høyre-leder Erna Solberg, også de hadde samme plasser på lista i fjor.

– Vi ser etter kvinner som har evne til å påvirke og være med på å ta beslutninger som får konsekvenser for andre. Det finnes mange typer makt, og vi legger vekt på reell makt framfor formell makt, samt økonomisk og politisk makt, sier Holth.

Vrangforestillinger

Leder i Kvinnesaksforeningen Torild Skard syns det er bra at kvinner gjør seg gjeldende på områder der de tradisjonelt ikke har hatt adgang.

– Det er positivt at vi på denne måten viser fram at kvinner er til stede der det er mye reell makt, sier hun.

Hun minner om at samfunnet, både kvinner og menn, fremdeles har vrangforestillinger om kvinners kompetanse og kapasitet i maktposisjoner:

– Mange topposisjoner er for eksempel laget for og utformet av menn. En kvinne er ofte alene blant menn der. Skal hun falle på plass må hun kanskje te seg som en mann, og kan bli kritisert for det. Ter hun seg annerledes, kan hun få kritikk for det også.

– Kvinner som er pågående og tøffe i høye stillinger, kan ofte bli kritisert for ikke å være kvinnelige og omsorgsfulle nok. Hvis kvinner i maktposisjoner derimot legger vekt på samarbeid og myke verdier, blir det hevdet at de ikke er sterke nok til å lede, fordi de ikke er menn, sier Skard.

Ingen kongelige

Verken dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit eller prinsesse Märtha Louise er på lista.

– Vi ser etter reell makt, politisk og økonomisk. Kongehuset skal være nøytralt og har en symbolsk makt. Når det er sagt har vi reflektert over hvilken makt for eksempel kronprinsessen og dronningen faktisk har i det at mange ser opp til dem. Men så kommer kravet til faglig dyktighet inn. Kvinnene på vår liste holder ekstremt høyt faglig nivå innenfor sine felt, de er hardt arbeidende uten det samme støtteapparatet rundt seg som kongelige har, sier Holth.

(NTB)