Hopp til innhold

Skei Grande om værvarsel anno 2050: – En vekker for folk

Venstre-leder Trine Skei Grande blir redd når hun ser Meteorologisk institutts «værmelding» for 2050. Nå håper hun debatten gir Venstre vind i ryggen inn i budsjettforhandlingene.

NRK viste venstrelederen værvarselet for 2050.

ENGASJERT: Trine Skei Grande er én av mange tusen nordmenn som har sett værmelding som forteller hvordan været kan bli i 2050. – Jeg er oppriktig redd for at følgene kan bli enormt store, sier hun til reporter Anders Magnus.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Folk har gått rundt og trodd at klimaendringene betyr at det blir to grader varmere om sommeren, uten å forstå hvor ekstremt været kan bli, sier Skei Grande etter at hun har sett videoen der statsmeteorolog Bente Wahl gir et litt uvanlig værvarsel.

Ikke bare er det et varsel som går 36 år fram i tid. Været som meldes er også noe helt annet enn hva vi er vant til i Norge.

Grønne, våte vintre. Hetebølger. Hyppige stormer og uvær. Klimaforskere står bak utregningene som viser hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for været her hjemme innen 2050.

– Dette var et bra varsko, og jeg føler et ansvar som politiker i denne generasjonen, slik at dette ikke blir hverdagen for våre barn og barnebarn, sier Skei Grande.

Stuntet, som Meteorologisk institutt har gjort på oppfordring fra Verdens Meteorologiorganisasjon, har ført til enorm oppmerksomhet på sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Statsmeteorolog Bente Wahl med et heftig værvarsel for 2050.

VÆRSJOKK: Plenklipping til jul, hetebølger, uvær og snømangel preger værmeldingen som viser hva vi kan ha i vente om 36 år. Statsmeteorolog Bente Wahl påpeker at deler av den kan bli en realitet når som helst.

Meteorologisk institutt anslår at innleggene deres på Facebook og Twitter til nå har nådd henholdsvis 500.000 og 300.000 lesere og seere. I tillegg kommer alle delingene som gjøres privat på sosiale medier.

– Nå skjønner folk hva det er snakk om. Til nå har man snakket veldig teknisk, om en- og to graders økning i temperaturen. Det betyr ikke noe i folk sin hverdag. Ingen ser mørkt på at sommeren skal bli en til to grader varmere. Men denne værmeldingen, sammen med nyhetsmeldingene om det enorme flomværet i Norge, det er en vekker for folk, sier Skei Grande.

Klimakamp mellom Venstre og Frp

Mandag presenterte hun Venstres alternative statsbudsjett, der klima var en av hovedsakene. Partiet bruker 4,2 milliarder mer enn regjeringen på miljø- og klimatiltak. Venstres viktigste klimatiltak er et såkalt grønt skatteskifte på 13,3 milliarder kroner. Her skal staten ta inn 9,8 milliarder i skatter og avgifter på det Venstre mener er miljøfiendtlig adferd. Samtidig vil de gi 3,4 milliarder i grønne skattelettelser.

Men her vil de møte stor motstand fra Frp.

Regjeringspartiet har gått til valg på lavere skatter og avgifter, og i budsjettforhandlingene med Høyre innkasserte de en rekke seire i bilpolitikken.

Verken veiavgiften eller bensinavgiften skulle økes, noe som i realiteten betyr en nedgang. Regjeringen foreslo også å fjerne årsavgiften på campingbiler og gjøre det billigere å kjøpe nyere bruktbiler. I alt senket regjeringen bilavgiftene med 1,35 milliarder kroner i sitt forslag.

Alt dette reverseres i Venstres budsjett. Samtidig går de inn for en økning i bensinavgiften, avgift på flyreiser, dyrere autodiesel og økt mineraloljeavgift.

Nå håper Trine Skei Grande at det økte fokuset på klimaendringer vil gjøre det lettere for Venstre å få gjennomslag for sin politikk i budsjettforhandlingene som starter tirsdag.

– Folk må skjønne hvor viktig det er å ha oss ved forhandlingsbordet nå, hvor viktig det er at Venstre kjemper denne kampen på borgerlig side, hvor viktig det er at vi har dette på dagsorden når vi forhandler budsjett. Det gjelder ikke bare å engasjere seg i organisasjoner – det er nå kampen pågår, og det er vi som kjemper den, sier hun til NRK.

Nesvik: Regjeringen tar klimaansvar

Under pressekonferansen mandag sa Skei Grande at det handler om å legge fram et budsjett som gjør at man kan se flomrammede vestlendinger i øynene.

Men i Frp er man ikke like lysten på å sette uværet på Vestlandet inn i en større klimasammenheng.

Tom Harald Nesvik

TAUTREKKING: Harald Tom Nesvik (Frp) håper og tror regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre kan bli enige om budsjettet.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

På spørsmål om Frp ser et større behov for å satse på miljøsaker etter de store værødeleggelsene på Vestlandet den siste tiden, svarer parlamentarisk leder Harald T. Nesvik at han ikke godtar premisset i spørsmålet.

– Regjeringen gjør mye på klimapolitikken. Vi skal ha en føre var-holdning innenfor klima, men det er blir for lett å si at denne flommen har med dette å gjøre, for eksempel. Når vi ser at Mannen skal gli ut i Rauma, så har det ingenting med klimatiltak å gjøre, sier Nesvik.

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram sa statsminister Erna Solberg (H) til Aftenposten at det er «tøffere å stå på for klimaet i en regjering hvor noen ikke er så opptatt av det».

En rundspørring NRK gjorde før valget i fjor viste at ingen av Frps listetopper var enige med FNs klimapanel i at klimaendringene først og fremst er menneskeskapte.

Men i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre har Frp forpliktet seg til å «føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.»

– Jeg forholder meg til en føre var-holdning innenfor klimapolitikken. Det er viktig, sier Nesvik i Frp.

– Betyr det at dere tror på menneskeskapte klimaendringer?

– Jeg tror at vi nå skal forholde oss til det budsjettet som vi nå skal gå inn og diskutere, og regjeringen har en føre var-holdning.

– Betyr denne føre var-holdningen at dere tror på menneskeskapte klimaendringer?

– At mennesker er med å påvirke klimaet? Ja, selvsagt er vi det. Spørsmålet er på hvilke områder og i hvilket omfang. Derfor er det viktig at vi har en føre var-holdning, og det har regjeringen, svarer Nesvik.

AKTUELT NÅ