Sikrer seg mot skoleterror

– Hvis det først skulle skje et angrep, skal patruljen gå direkte inn og konfrontere gjerningspersonen. Vi skal starte lokaliseringen umiddelbart, sier Thor Langli til NRK Dagsrevyen.

Han er nasjonal instruktør for PLIVO-programmet, som er nødetatenes felles nasjonale prosedyre ved pågående livstruende vold.

• Les også: Flere byer satser på rask varsling

De siste årene har brann, helse – og politietatene jobbet tett sammen for å utvikle en nasjonal beredskapsplan for ekstremhendelser. Etter skoleangrep på finske, tyske og amerikanske utdanningsinstitusjoner er trusselen blitt stadig mer reell.

Torsdag ble Kronan skole i den svenske byen Trollhättan hardt rammet i et skoleangrep. Tre personer, inkludert gjerningsmannen selv, mistet livet, og flere er skadet.

Massiv mobilisering

– Det er fort gjort å tenke at dette kan skje hos oss. Derfor må vi sørge for at folk føler seg trygge, sier Langli.

Politidistrikt over hele landet har sammen med nødetatene ved gjentatte anledninger øvd på håndtering av ekstremhendelser ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Bare i Oslo har det vært gjennomført over 160 øvelser.

– Lærerne har vært markører for å se hvordan politiet jobber, sier Langli.

I løpet av året vil 70 osloskoler ha installert et nytt varslingssystem som kan utløses ved terrorangrep. Innen 2017 skal samtlige 180 grunnskoler i Oslo få terroralarm.

Samtidig er det første kullet med nødinstruktører under opplæring i regi av Politihøgskolen. Torsdag ble 200 instruktører ferdigutdannet i Stavern.

– Nødetater over hele landet skal gjenomgå et program slik at man er rustet for et potensielt skoleangrep, sier Langli.

Gjenkjenner en «gjerningsmannprofil»

For om krisen inntreffer, kan det stå om minutter for å redde liv.

– Planen er at politiet skal lokalisere gjerningsmannen direkte og sikre soner i bygningen og området rundt, mens helse og brann kjapt kan starte evakuering og eventuell behandling av skadde, oppgir PLIVO-lederen.

Han understreker at man bør være forberedt på det meste i en ekstremsituasjon. Men mest av alt er det forebyggende arbeidet viktig. Langli mener lærerne har en viktig rolle i å fange opp potensielle gjerningspersoner på et tidlig stadium.

– Vi har informert lærerne om hvordan de kan gjenkjenne en gjerningsmannprofil. Det er viktig at det blir meldt fra, slik at disse personene ikke utvikler et hat som senere utløser et angrep, sier Langli.

Men med terroralarm på skolene, tett samarbeid mellom etatene og et nytt instruktørprogram mener han store deler av Norge er godt rustet mot et eventuelt skoleangrep.

– Vi har forberedt oss i 10 år på denne type settinger. Det er en nasjonal prosedyre på samarbeidet nødetatene imellom for at vi skal være mest mulig effektive hvis noe sånt skulle skje. Og så får vi bare håpe at det aldri skjer.