Norsk tollregel skaper danske og spanske arbeidsplasser

– Vi henter skinke i Spania, hele skinker, kjører dem til Svinesund der de fortolles, så sendes de til fabrikken vår i Aarhus før de kommer tilbake til Norge, sier administrerende direktør i Taga Foods, Torbjørn Tanum.

Bedriften til det Trondheim-baserte selskapet har hatt en sterk vekst. I 2007 hadde Taga null i omsetning, i år nærmer de seg 70 millioner krone.

«Utenlands bearbeiding»

Konseptet er basert på en norsk statlig ordning kalt «utenlands bearbeiding».
Taga kjøper store kvoter hos Statens Landbruksforvaltning hvert tredje år. Kvotene brukes til å føre norske råvarer ut av landet til bearbeiding. Deretter tas bearbeidede råvarer tollfritt tilbake til Norge.

Men det er ingenting norsk ved Taga-skinkene.

Enten tar Taga inn de spanske skinkene med bein til Norge uten toll på EU-tollfrikvoter eller så betaler de en toll på kr 60,-/kg. Uten bein hadde skinkene fått toll på kr 121,-/kg.

Danske arbeidsplasser

Ingen andre aktører har, etter det NRK kjenner til, tilpasset seg ordningen «utenlands bearbeiding» på en slik måte som Taga. Fabrikken i Aarhus i Danmark ble etablert i fjor og gir arbeid til ni dansker.

Til fabrikken kommer det ukentlig inn åtte tonn skinke med bein fra Danmark, som har vært innom Svinesund for å få norsk tollstempel. Deretter beines, skives og pakkes skinka.

90 prosent til Norge

– Vi utbeiner 200-300 skinker om dagen her. Til sammen foredler vi 300 tonn skinke i året. 90 prosent av produksjonen går til Norge, sier fabrikkdirektør Peter Søgaard.

Administrerende direktør Torbjørn Tanum sier det er hensiktsmessig å ha fabrikken plassert i EU.

– I Danmark er vi mye nærmere de europeiske markedene. Vår ambisjon er å bygge en nordisk merkevare, da er det mer praktisk å ha produksjonen i Aarhus, sier Tanum.

Trodde det var en ordning for prøveproduksjon

– Dette skaper jo industriarbeidsplasser utenfor Norges grenser. Det var ikke det vi hadde tenkt da denne ordningen ble innført, sier Jan-Egil Pedersen, forbundsleder i LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Forbundet trodde dette skulle være en ordning der bedriftene kunne teste ut og drive prøveproduksjoner i utlandet for så å investere i Norge og skape flere arbeidsplasser her.

Vedum: – Høl i huet

Påtroppende Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sier dette er en tilpasning alle skjønner er helt høl i huet.

Men Senterpartiet har sittet med regjeringsmakt og i Landbruks- og matdepartementet hele tiden siden ordningen ble strammet til i 2007. I dag innrømmer Vedum at bruken av ordningen har sklidd ut.

– Dette er det mest ekstreme utslaget av utenlands bearbeiding. Det er grunnleggende ufornuftig og vi hadde en stor fight med EU i 2007 om dette. Vi bør prøve å avskaffe det, men det blir en tøff kamp.

Fritt fram tidligere

Før 2007 kunne Mondelez/Kraft Food og Tulip hente så mye norsk melk og kjøtt de ville for å lage Philadelphia og Dansk salami. I 2007 opprettet den rød-grønne regjeringen dagens kvoteordning. Men daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen har aldri likt ordningen.

– Jeg strammet inn på ordningen i sin tid, og jeg ser det er behov for å stramme ytterligere inn på den nå. Men min tilnæring er nok en litt annen enn det den nåværende landbruksministeren sa på Dagsrevyen i går.

• LES OGSÅ: – Bare tull

Varsler endringer

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug varslet i går på direkten på NRK at hun ville sette en stopper for den elleville skinketransporten gjennom Europa, og at hun har igangsatt en total gjennomgang av ordningen «utenlands bearbeiding».

– Det viktigste for EU, og jeg mener også for norske forbrukere, det er å sørge for at vi får serranoskinke til landet. Det mener jeg kan gjøres på en bedre måte enn å sende den fram og tilbake tre ganger, og i stedet få kuttet den opp og sendt den direkte.

• LES OGSÅ: Listhaug vil stanse skinketurneen

Kan bli nytt bråk med EU

Det er toner norske bønder ikke liker, for det kan bety svekkelse av importvernet. Løsningen for Sylvi Listhaug er ikke åpenbar, og det kan bli vanskelig å finne en vei ut av det Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken kaller klimagalskap satt i system.

Trygve Slagsvold Vedum kunne ha gjort noe med det da han satt i regjering, men valgte å la være.

– Alle husker hvor mye bråk det ble da jeg gjorde det grepet på ostetoll, og hadde vi gjort dette samtidig, ville det blitt enda mer bråk, sier Vedum, og fortsetter:

– Hele Stortinget hadde gått helt i harnisk, i hvert fall dagens posisjonspartier. Jeg håper jo landbruksministeren og hennes parti har tatt feil hele veien når det gjelder dette, og at hun tør å ta en sånn fight.

• LES OGSÅ: Ellevill skinkereise: Tur retur Norge to ganger
• LES OGSÅ: Denne danske pølsa er norsk
• LES OGSÅ: Lista over norsk mat produsert i utlandet
• LES OGSÅ: – Klimagalskap satt i system
• LES OGSÅ: – Budeia er "tysk"
• LES OGSÅ: – Helt, helt meningsløst!
• LES OGSÅ: Ytring-kronikk av Lars Haltbrekken: Eksos-skinke