Åsne Seierstad offentliggjør taushetsbelagte opplysninger i ny bok

Det er flere historier som fortelles i boken En av oss. En fortelling om Norge, som kommer ut på mandag.

Åsne Seierstad skriver om Anders Behring Breivik, om livet hans fra han ble født og til han som 33-åring ble dømt for terrorhandlingene som kostet 77 mennesker livet.

En av oss handler også om ofrene hans, om Bano Rashid og livet hennes før det gikk tapt på Utøya da hun var 18 år. Og om kameratgjengen på tre fra Troms. Det var kun én av dem som vendte hjem igjen.

• Les også: Åsne Seierstad fikk brev av Breivik

Taushetsbelagte rapporter

Den over 500 sider lange boken går nært inn på terroristens barndom og forholdene i den lille familien på Skøyen i Oslo.

– Det ligger noen kjensgjerninger i boken som ikke er helt bra. Men jeg mener det er viktig å få frem informasjon om barndommen hans for å forstå hvordan resten av livet hans utviklet seg, sier Åsne Seierstad da NRK møter henne fredag ettermiddag.

I delen av boken som omhandler Anders Behring Breiviks barndom gjengir Åsne Seierstad ordrette utdrag av taushetsbelagte rapporter fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri.

I rapportene, som er skrevet av en barnepsykolog, er fire år gamle Anders Behring Breivik mentale helse et av hovedtemaene.

Barnevernsdokumenter har vært en del av politietterforskningen, men har ikke vært omtalt i stor grad i mediene.

Det som har vært kjent, er at Behring Breiviks mor i 1981 tok kontakt med det lokale sosialkontoret for å få avlastning, og at familien i 1983 ble innlagt for vurdering på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri i én måned.

Den sakkyndige psykologen beskrev fire år gamle Anders Behring Breivik som passiv, og at psykologen anbefalte at gutten skulle flyttes i fosterhjem for å «forebygge en alvorlig psykisk skjevutvikling.» Men Anders Behring Breivik ble værende i hjemmet på Skøyen.

• Les også: Wenche Behring Breivik tilga sin sønn før hun døde

– Offentlig interesse veier tyngst

I boken gjengir Åsne Seierstad langt større deler av rapportene enn det som tidligere er kommet fram i norsk presse.

Hun går også lengre i sin gjengivelse enn det både forfatter Aage Borchgrevink gjorde i sin bok En norsk tragedie og det Marit Christensen gjorde i Moren.

Forfatteren og journalisten mener det er riktig å gjengi de taushetsbelagte opplysningene fordi saken er av stor offentlig interesse.

– Jeg føler at det er så viktig for oss som samfunn å forstå det som skjedde, at dette må fram. Jeg mener dette har hatt en stor betydning for hans oppvekst og videre utvikling, sier Åsne Seierstad.

Hun synes opplysningene i barnevernsrapportene er så viktige at hensynet til offentlig interesse går fremfor personvernet.

– Det var ikke en vanskelig avgjørelse, og jeg var sikker på at barnevernsrapportene skulle være med omtrent fra starten av. Det var åpenbart for meg at dette var veldig viktig, forteller Åsne Seierstad.

• Les også kulturkommentators Agnes Moxnes kommentar om boken

Ufargede opplysninger

For Seierstad var det også essensielt at de taushetsbelagte rapportene ble skrevet mens Anders Behring Breivik var en ung gutt. De var ikke farget av hans handlinger som voksen mann.

– Det som er interessant er at de er skrevet før man visste noe om hvordan livet hans ville bli. Selv når jeg snakker med andre kilder, barndomsvenner og naboer, så vil deres historier være preget av det han har gjort.

Barnevernsrapporten er ufarget, de ble skrevet mens han fremdeles var barn, sier forfatteren og fortsetter:

– Det er troverdig. Det er skrevet i 1983 og er et tidsdokument fra den tiden. Slik vurderte de ham da han var fire år.

Terrordømte Anders Behring Breiviks advokat Tord Jordet har ikke lest boken og var heller ikke kjent med offentliggjøringen av opplysningene fra barnevernsrapportene før NRK.no tar kontakt.

– Jeg ønsker ikke å kommentere tilblivelsen, eller innholdet, i boken til Seierstad på det nåværende tidspunkt, sier han etter at han har vært i kontakt med sin klient fredag kveld.

– Som en generell kommentar til de bøkene som er utgitt om 22. juli har Breivik uttalt at de som leter i hans barndom og oppvekst etter svar på hvorfor terrorangrepene ble gjennomført er på villspor. Det var utelukkende politiske motiver bak handlingene, og de som søker større forståelse må studere hans radikalisering og politiske målsettinger, sier Jordet.

Rakk aldri å lese igjennom

I de aktuelle rapportene er både Anders Behring Breivik, søsteren og moren omtalt. Søsteren til Behring Breivik ønsket ikke å medvirke til boken, mens moren ønsket å uttale seg og ble intervjuet på Radiumhospitalet åtte dager før hun døde.

Under intervjuet på sykehuset ble Wenche Behring Breivik spurt om innholdet i rapportene skrevet av barnepsykologen i 1983. Ifølge forfatteren vek moren unna det vanskelige spørsmålet, og begynte heller å snakke om noe annet.

Wenche Behring Breiviks advokat, Ragnhild Torgersen, fikk lese igjennom både intervjuet og boken før utgivelsen.

Moren rakk selv aldri å lese intervjuet eller boken, men fikk muligheten til å trekke seg fra intervjuet noen dager etter at det var gjennomført. Det ønsket hun ikke.

Utleverende om moren

Wenche Behring Breivik er også en sentral del av En av oss. Boken tar for seg morens liv, både tiden før og etter at hun fikk sønnen.

Det blir blant annet referert til utleverende detaljer fra Wenche Behring Breiviks tid som småbarnsmor, og Åsne Seierstad kommer med sterke påstander om morens privatliv og intimsfære.

Forfatteren mener at også denne informasjonen er viktig for å forstå Anders Behring Breiviks utvikling.

– Det er ikke for å grave i hennes privatliv, men jeg mener det har preget hans oppvekst, sier Åsne Seierstad.

Fikk Wenche Behring Breivik mulighet til å imøtegå disse opplysningen under intervjuet på Radiumhospitalet?

– Dit kom vi ikke. Jeg hadde tenkt til å gjøre det, men vi kom ikke så langt. Så hun ble ikke konfrontert med det.

Rykter om familien

En del av opplysningene baserer seg på samtaler med andre kilder, blant annet helsepersonell, tidligere naboer og venner.

– Jeg slår ikke fast at det er sanne opplysninger. Dette er ryktene som gikk, det var barn og voksne som snakket om det. Muligens var det bare rykter, jeg vet ikke nøyaktig hva som skjedde.

Føler du at du er på etisk trygg grunn når du gjengir slike rykter?

– Ja. Hvis ikke hadde jeg ikke skrevet dette. Jeg tåler ikke en slik sak til, sier Åsne Seierstad og referer til striden om boken Bokhandleren i Kabul.

Forfatteren understreker at hun tok ut en del informasjon om Wenche Behring Breivik på oppfordring fra morens advokat.

– Jeg tok ut alt det advokat Ragnhild Torgersen ønsket. Og det at jeg har utelatt noe, har styrket boken.

Torgersen sier til NRK.no at hun konsekvent ikke kommenterer innholdet i bøker som omhandler hennes klient.