– Resultatet er at over 11.000 døde. Hadde vi kommet inn med vaksiner på et tidligere tidspunkt kunne vi dermed spart mange menneskeliv, sier John-Arne Røttingen, som er områdedirektør for miljømedisin og smittevern ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Han er kanskje enda bedre kjent som den norske mannen som hadde en helt sentral figur i arbeidet med å ferdigstille ebola-vaksinen, som har vist svært gode resultater.
Derfor tok det tid
KLAR TALE: John-Arne Røttingen, som er områdedirektør ved Folkehelseinstituttet, mener ebola-vaskinen kom altfor sent.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRKDen kunne vært klar i månedsvis før den kom i stand, ifølge FHI-profilen. Hvis det hadde vært enighet om hvordan man burde ha gjennomført vaksinestudien, at det var en klar mal å følge, at finansieringsmekanismer fungerte og at vaksinen hadde vært testet i flere faser allerede, så ville uttestingen kommet i gang mye tidligere, påpeker Røttingen.
– Vår vurdering er at den sannsynligvis kunne vært klar rundt årsskiftet 2014 og 2015 . Kanskje et halvt år før vi fikk resultater, og det kunne spart mange menneskeliv, sier han.
Kritisk tid
Virussykdommen ebola rammet Vest-Afrika og landene Liberia, Sierra Leone og Guinea for fullt i 2014. Gjennom sommeren nådde dødstallene og antallet smittede stadig nye høyder, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) ropte varsko om at situasjonen nesten var ute av kontroll.
Smitteverneksperten mener det ikke er én enkelt part som har sviktet i arbeidet med ebola.
– Verdens helseorganisasjon burde ha reagert tidligere. Men det er responsen. Det gjelder ikke at vi ikke hadde tilgjengelig legemidler og vaksine. Da kan man si at verdenssamfunnet har sviktet, men i et lengre tidsperspektiv. For vi kan ikke peke ut en organisasjon som sviktet og ikke leverte disse produktene. Det var ingen som hadde det mandatet, sier han.
– Forsikring
Denne uken er helsetopper fra hele verden samlet i Oslo på en konferanse ledet av FHI og WHO. Her skal de diskutere hvordan fremtidens vaksinering og medisinering knyttet til store epidemier skal finansieres og jobbes med fremover.
Røttingen mener alle må se på denne typen sykdom som en felles risiko.
– Vi må se på dette som noe vi forsikrer oss mot sånn som vi forsikrer oss mot andre uønskede hendelser, sier han.
Han tar til orde for et offentlig og privat samarbeid der både politikere, multinasjonale selskaper og legemiddelindustrien jobber sammen om felles løsninger.
– Dette er en måte å håndtere global sikkerhet på. Vi vet ikke hvor det kommer nye utbrudd, det kan komme til oss, eller det kan komme andre steder. Men vi vet at det sprer seg raskt, og påvirker økonomi. Et utbrudd koster mye mer enn bare den helsemessige lidelsen.
