Rekordstor tro på egen økonomi

– Troen på egen økonomi er rekordsterk, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, måler nordmenns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler.

Undersøkelsen for 3. kvartal viser nå at troen på nordmenns egen økonomi for neste år har aldri vært så stor som nå. Vi må helt tilbake til 1992 for å finne en lignende framtidsoptismisme til egen økonomi.

– Vi kan se tilbake på flere år med en sterk vekst i nordmenns disponible inntekt, og utsiktene fremover er gode. Fortsatt lave lånerenter, et lønnsoppgjør som på ny gir reallønnsvekst og stigende boligpriser, gjør at troen på egen økonomi er realistisk fundert, sier Kreutzer.

Høy sparevilje

Til tross for at troen på egen økonomi aldri har vært så sterk, kommer det også fram av undersøkelsen at nordmenn ønsker å bruke pengene på sparing.

– Det kan virke paradoksalt. For når vi spør nordmenn om hva de vil gjøre fremover med pengene sine, velger de ofte sparing. Og denne spareviljen har det høyeste nivået vi har målt siden 1994, sier Kreutzer.

Ifølge tall fra SSB bruker nordmenn i dag 10 prosent av sin disponible inntekt til sparing.

Og det er i gode tider man velger å forberede seg på de dårlige, tror Kreutzer. Og den vanligste måten å spare på i dag er å nedbetale lån.

Kreutzer peker på tre mulige forklaringer.

– Når vi får økt økonomisk handlefrihet så holder vi dem gjerne av til en regnværsdag. For det andre er det usikkerhet i internasjonal økonomi som vi hører om og samt høy arbeidsledighet. Og for det tredje er at vi har relativt mye gjeld i norske husholdninger og at vi bruker den handlefriheten til å justere ned gjeldsnivået. Og det er jo en sunn tilpasning, sier Kreutzer.

Særlig etter jappetida på 80-tallet da mange forbrukte over evne, har spareiveren økt jevnt og trutt.

– Ser vi tallene fra 90-tallet og til i dag, har vi en høy sparerate. Vi har god inntektsutvikling og brukt den til å øke sin finansielle handlefrihet.

– Et fornuftig syn

– I Norge er det vanligste å spare i egen bolig og nedbetaling i boliggjelda. Da har man en sikkerhet om det skjer noe med boligprisene og hvis man flytter, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1-gruppen.

De som har mest og de godt voksne sparer mest. Men Holvik ser at flere unge prioriterer sparing tidligere enn før og holder av penger til bolig og pensjon.

Det at nordmenn er så optimistiske i synet på vår egen økonomi, mener Holvik har mye med renta å gjøre.

– Den har vært ekstraordinært lav siden 2009, som gjør at utgiftene til lån er lav samtidig som boligprisene har steget.

– Bør vi dempe denne optimisme for egen økonomi?

– Det er flere ting som kan påvirke norsk økonomi fremover. Vi ser at blant annet at veksten i Europa er bekymringsfullt lav og at det er konflikt med Russland. Så at man er litt nøktern og har et forsiktig syn på økonomien, tror jeg bare er fornuftig, sier Holvik.

Typisk norsk

Forventningsbarometeret utføres ved at rundt 1000 personer får fem spørsmål om økonomiske forventninger.

Finans Norge tolker ut fra undersøkelsen at forbrukeren har rom for større anskaffelser, men at de ikke nødvendigvis kommer til å gjennomføres.

Denne tilbakeholdenheten varierer fra land til land.

- Går vi til Tyskland ser vi at man sparer hele livet, selv dagen før man dør viser man sparevilje. Mens land i Sør-Europa kan ha litt annen tilnærming til sparing. I Norge er nok preget av ganske forsiktig holdning, sier Kreutzer.