NRK har kartlagt drapene i Norge i tiårsperioden 2003 til 2013, og satt fokus på sammenhengen mellom drap og alvorlig psykisk lidelse, rus og vold gjennom en rekke saker siste året.
Nå vil regjeringen opprette et nasjonalt drapsregister i Norge for å lære om hva som utløser drap.
– Bedre kunnskap om hva som utløser drap vil kunne gjøre det lettere å forebygge slike handlinger, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
- SE NRKs KARTLEGGING:
NRKs omfattende kartlegging av drap viser at halvparten av alle drapsofre er drept av en person med en alvorlig psykisk lidelse, og at rus og tidligere voldshistorikk hos gjerningspersonene også er faktorer som går igjen i drapssaker.
Grøndahl: – Norge har lidd av registerskrekk
Psykologspesialist Pål Grøndahl sier NRKs kartlegging førte til en stor og viktig debatt.
– Det kan hende at debatten som fulgte i kjølvannet av kartleggingen til NRK medførte en større bevissthet om et sammensatt samfunnsproblem. Det ble i alle fall debatt, sier Grøndahl og legger til:
– Opprettelsen av et drapsregister kan bidra til noen flere svar og i beste fall skape tiltak for forebygging.
Grøndahl mener det er bra at regjeringen oppretter et nasjonalt drapsregister:
– Norge har lidd av registerskrekk i årevis. Personvernet har trumfet det meste, sier Grøndahl.
– Registre er av betydning for å oppnå systematisert kunnskap om en gruppe eller fenomen. Uten slik statistisk kunnskap risikerer vi å trekke slutninger om alvorlige forhold basert på synsing og et dramatisert nyhetsbilde, sier han videre.
- LES OGSÅ:
Helseministeren: – Viktig med kunnskap
Også helseministeren ser fordelen av systematisk kunnskap om drapssaker ved et drapsregister.
– Det er viktig at vi har kunnskaper om omstendighetene rundt drap, for å kunne forbedre helsetjenestene og oppfølgingen av personer som kan ha risiko for alvorlig vold, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
NRKs drapsregister for drapene i Norge i tiårsperioden 2003 til 2013 inneholder omfattende data om både offer og gjerningsperson i hver enkelt drapssak. Blant annet er tidligere kriminalitet og voldshistorikk, rusinntak knyttet til gjerningen, gjerningspersonens psykiske helse, relasjoner, og drapsvåpen kartlagt.
Regjeringen skriver i en pressemelding onsdag at aktuell informasjon i et nasjonalt drapsregister kan være demografiske data, tidligere kriminalitet, relasjon til offer, gjerningspersonens helse og kontakt med helsetjenesten, drapsmetode og våpen og rusmiddelbruk i relasjon til hendelsen.
Krever lovendring
Videre heter det i pressemeldingen at drapsregisteret er en anbefaling fra det det såkalte Olsenutvalgets NOU (Norges offentlige utredning) fra 2010, som ble ledet av nåværende fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen.
Olsenutvalget kartla drapene i Norge i femårsperioden 2004 til 2009. Etter 2010 har anbefalingen om å etablere et drapsregister ikke blitt fulgt opp.
Å innhente og registrere informasjon i et drapsregister vil kreve lovendring. Regjeringen jobber nå med å avklare det juridiske grunnlaget for å etablere det forskningsbaserte drapsregisteret.
- LES OGSÅ: