Hopp til innhold

Vil heve aldersgrensen – LO og NHO raser

Regjeringen går inn for å heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år og senere til 75 år. Arbeidsgiverne frykter uverdige oppsigelser. Også LO er imot.

Robert Eriksson om aldersgrenser i arbeidslivet

JOBBE LENGER: Arbeidsminister Robert Eriksson vil heve aldersgrensen. – Det er bra for den enkelte og bra for arbeidslivet at eldre som ønsker det, får stå lenger i arbeidslivet, sier statsråden til Dagsrevyens programleder Ingvild Bryn.

– Nå har han valgt å komme med en brannfakkel, der både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden går sterkt imot ham, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Gerd Kristiansen

OMKAMP: – Saken skal behandles i Stortinget, og vi må gjøre en jobb mot dem som sitter der. Vi er ikke ferdige med saken, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Tirsdag ble hun og resten av partene i arbeidslivet informert om at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) i første omgang vil heve aldersgrensen fra 70 til 72 år. Deretter skal den økes til 75 år.

Saken sto ikke på sakslisten, og nyheten kom som en stor overraskelsene på møtedeltakerne.

– Statsråden gikk imot en samlet arbeidsgiverside og deler av fagbevegelsen som har frarådet å heve oppsigelsesvernsgrensen i arbeidsmiljøloven, sier Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter til NRK.

Omstridt forslag

I dag er grensen 70 år. I regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, som var ute på høring i høst, kom de med en rekke ulike forslag angående hvor lenge folk skal kunne stå i jobb.

Vi må sørge for at flere eldre kan stå lenger i arbeidslivet, slik at de slipper å bli pælmet ut når de er 67 år.

Robert Eriksson, Frp

Én løsning gikk ut på å heve grensen til 72 år og samtidig fjerne bedrifters mulighet til å ha lavere interngrenser. Et annet forslag innebar en heving av aldersgrensen til 72 eller 75 år, og la bedrifter ha en begrenset mulighet til å ha lavere grenser internt. Regjeringen åpnet også for å beholde dagens aldersgrense.

Høringsfristen gikk ut 9. oktober, og som Aftenbladet tidligere har omtalt mottok regjeringen over 230 høringsuttalelser.

Pensjonsalderen endres ikke

Tirsdag ettermiddag meldte NTB at Eriksson har konkludert når det gjelder aldersgrense.

I første omgang skal aldersgrensen opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere hvordan og når man skal øke den ytterligere tre år. Den bedriftsinterne aldersgrensen heves fra dagens 67 år til 70 år.

– Jeg synes vi skal ha et arbeidsliv som er mer inkluderende, og som legger til rette for at de eldre som ønsker det, skal få stå lenger i arbeidslivet. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. Vi trenger mer arbeidskraft, sier Eriksson til NRK.

Tall fra Nav viser at 21 prosent av alle 67-åringer er registrert i arbeidstagerregisteret som hel- eller deltidsansatt. Bare 11 prosent av alle 70-åringer står i det samme registeret. Seniorpolitisk barometer viser at 53 prosent av de spurte som er over 60 år ønsker å fortsette i jobben etter fylte 67 år. Nå håper Eriksson at flere skal stå i jobb også etter de har feiret 70-årsdagen.

– Mange av de eldre har god kunnskap, og de bør få lov til å fortsette å være med i arbeidslivet, sier han.

Selvsagt vil mange være fullt egnet til å jobbe etter 70 år, men det er en risiko for at man stenger yngre arbeidstakere ute.

Anders Folkestad, Unio

Bakgrunnen for aldersgrensen skal heves i to omganger har blant annet å gjøre med velferdsytelsene som seniorer i arbeidslivet har rett til, blant annet sykepenger og pensjon.

Eriksson klargjorde også under møtet i arbeids- og pensjonspolitisk råd tirsdag at pensjonsalderen på 67 år blir stående.

Stortinget sa nei i fjor

I mars 2013 avviste et stort flertall på Stortinget et Frp-forslag om å heve aldersgrensen i arbeidslivet fra 70 til 75 år.

En skuffet Robert Eriksson, som den gang ledet arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, måtte innse at verken de rødgrønne eller Høyre ville heve grensen.

– For Frp er det helt ubegripelig at regjeringspartiene og Høyre vil opprettholde en aldersgrense som har ligget fast i 96 år, spesielt med tanke at dagens seniorer blir eldre og holder seg friskere enn før. Dessuten oppfordres folk til å stå lenger i
jobb, sa Frp-politikeren den gang.

Nå er han statsråd, og det ser ut til at han får viljen sin.

NHO: – Dårlig forslag

Partene i arbeidslivet reagerer ulikt på Erikssons beslutning. Men de største organisasjonene på begge sider er imot.

NHO har tidligere gått inn for å revurdere eller avskaffe anledningen bedrifter har til å ha en egen aldersgrense på 67 år. Men lovens grense på 70 år vil de beholde.

– Vi synes dette er et dårlig forslag. Vi mener det er gal politikk å gi stillingsvern opp til 75 år, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard.

Ifølge han kan det virke mot sin hensikt å heve grensen slik Eriksson foreslår. Oppegaard mener kan det føre til at eldre blir mindre attraktive i arbeidsmarkedet.

– Det hender at folk ikke forstår at de ikke duger lenger. Alderen setter sitt preg, og det er ikke alle som forstår når de burde gi seg. Da er det lurt å ha forutsigbare og objektive aldersgrenser. 75 år er for høyt. Det kan føre til at mange får en trist sorti fra arbeidslivet, sier han til Aktuelt på NRK2 tirsdag kveld.

NHO mener man bør sette til tiltak helt andre steder dersom målet er flere eldre i arbeidslivet.

– Regjeringen har gått til valg på økt konkurransekraft for norsk næringsliv, og da bør ressursene settes inn på de som er i 60-årene, sier Oppegaard.

Her får NHO støtte fra Kristiansen. Også LO-lederen mener heving av aldersgrensen er feil medisin.

– Det er så få arbeidstakere som i det hele tatt står til de er 67 år, så vi mener at det er mye viktigere at man tar tak og får folk til å fortsette i jobben til de er 67 år, sier Kristiansen.

Frykter uverdige oppsigelser av seniorer

Ifølge Spekter-leder Anne-Kari Bratten er det både unødvendig og uheldig å heve aldersgrensen.

– Det er fullt mulig å være en varm forsvarer av arbeidslinjen, uten å mene at dette er et riktig tiltak, sier hun og viser til at arbeidstakere også i dag kan jobbe etter fylte 70.

– Men i de tilfellene at arbeidsgiveren mener at en arbeidstaker ikke lenger har de forutsetningene som skal til for å fylle jobben etter 70 år, kan vedkommende i dag få et varsel om å fratre. Det er en verdig ordning, og fører til at vi slipper en masse rettssaker, sier Bratten.

Anne-Kari Bratten

OPPGITT: Anne-Kari Bratten i Spekter mener Erikssons forslag er både unødvendig og uheldig.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Hun frykter en heving av aldersgrensen vil føre til flere kostbare og opprivende rettssaker for arbeidsgivere som vil si opp eldre arbeidstakere som sliter med å nå kravene jobben stiller.

– Det blir krevende både for arbeidstakeren og arbeidsgiveren, og er helt unødvendig, sier Bratten.

Også hovedorganisasjonen Unio er kritiske. Leder Anders Folkestad liker spesielt dårlig at regjeringen på sikt går inn for å heve grensen til 75 år, og frykter i likhet med Bratten opprivende konflikter på arbeidsplassene.

– Mange kan få en lite verdig avslutning hvis arbeidsgiveren velger oppsigelser som en måte å avslutte arbeidsforholdet på, sier Folkestad til NRK.

– Selvsagt vil mange være fullt egnet til å jobbe etter 70 år, men det er en risiko for at man stenger yngre arbeidstakere ute, fortsetter han.

Eriksson deler ikke Spekters og Unios bekymringer.

– Vi må sørge for at flere eldre kan stå lenger i arbeidslivet, slik at de slipper å bli pælmet ut når de er 67 år, sier Frp-statsråden til NRK.

– Tror du det blir flere arbeidsrettssaker?

– Nei, det tror jeg ikke det blir. Jeg kan ikke se for meg at det skulle være noe verre å gå inn å avskjedige en person om vedkommende er 68 år eller 72. Bedriftene er opptatt av kunnskap, ikke alder, svarer han.

Akademikerne feirer

Eriksson har også fått mye støtte i dag.

Akademikerne, som mener at det prinsipielt sett ikke bør være noen øvre aldergrense i arbeidslivet i det hele tatt, jubler over endringene regjeringen går inn for.

– Jeg er svært glad for at vi har fått gjennomslag i denne viktige saken. Alder i seg selv bør ikke være oppsigelsesgrunn i arbeidslivet. En stor honnør til regjeringen for at de nå vil endre arbeidsmiljøloven, sier leder Knut Aarbakke i en pressemelding.

Også Statens seniorråd er fornøyde.

– Det er kun aldersgrenser som er begrunnet med hensynet til helse og sikkerhet som bør være lavere enn 75 år, sier leder Wenche Frogn Sellæg i en pressemelding.

Etter planen skal Stortinget få regjeringens forslag om å heve aldersgrensene i arbeidslivet før jul. Begge støttepartiene er i utgangspunktet positive. Mens KrF

Eriksson sier regjeringen vil fremme forslag om heving av aldersgrensene i Stortinget før jul. Begge støttepartiene er i utgangspunktet positive. KrF har programfestet å heve grensen til 72 år, går Venstre inn for 75.


AKTUELT NÅ