Striden står om det å frata personer et norsk statsborgerskap bare skal kunne være en straffereaksjon i en rettssak, eller også et føre var-tiltak.
– Regjeringen ønsker en hjemmel for å kunne frata personer som kan utgjøre en trussel mot vitale nasjonale interesser, statsborgerskapet, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson i Frp og medlem av Kommunalkomiteen på Stortinget.
– Det er fremmedkrigere og potensielle terrorister vi snakker om, som vi ønsker å reagere hurtig mot hvis man mener at de planlegger å utføre terror mot Norge.
Vil frata statsborgerskapet for å forebygge terror
I dag kan myndighetene kun tilbakekalle statsborgerskap dersom det er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger.
Regjeringen har ønsket å også gjøre det mulig å frata statsborgerskapet til personer både på grunn av straffbare forhold, og dersom politiet mener personer utgjør en trussel mot nasjonale interesser.
Førstnevnte ville ha vært en del av en straffesak. Det andre punktet går derimot på å frata personer som politiet mener kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, statsborgerskapet uten lov og dom. I de tilfellene ville beslutningen ha ligget hos Justisdepartementet, og ikke i en rettssal.
Helgheim beskriver følgende eksempel:
– Det kan for eksempel være en fremmedkriger som har vært i Syria, og som planlegger terror mot Norge eller norske interesser når han kommer tilbake. Da kunne man ha fratatt statsborgerskapet.
Forutsetningen er at denne fremmedkrigeren har dobbelt statsborgerskap. Forslaget ville dermed mest sannsynlig ha rammet få personer.
Frp: – Ap mer opptatt av å verne terrorister enn landet vårt
Torsdag ble forslaget behandlet i Kommunalkomiteen på Stortinget. Det endte med flertall for punktet om at statsborgerskap skal kunne fratas som en straff i straffesaker. Det andre punktet ble imidlertid stemt ned og fikk bare støtte av Høyre og Frp.
– Flertallet, med Ap i spissen, ønsker ikke at det skal være mulig å frata antatte terrorister statsborgerskapet. De synes åpenbart at terroristenes interesser er viktigere enn nasjonens sikkerhet, sier Helgheim.
– Er det ikke et viktig rettssikkerhetsprinsipp at tilbakekalling av norsk statsborgerskap skal skje ved lov og dom?
– Å miste statsborgerskapet er et alvorlig inngrep, men hvis man mister statsborgerskapet administrativt, vil man alltid kunne prøve saken for retten i etterkant. Men for å beskytte oss der og da mot mulige terrorhandlinger, må man handle raskt. Så får man heller ta rettssaken etterpå, sier Helgheim.
VIL LA DOMSTOLEN BESTEMME: – Det er domstolen som må beslutte om folk skal fratas statsborgerskapet, ikke en tilfeldig valgt justisminister, sier Stein Erik Lauvås (Ap).
Foto: Kathrine Brønn / NRKSelv om heller ikke regjeringspartner Venstre støttet Høyre og Frps forslag, retter Helgheim skytset mot Ap og anklager dem for å være mer opptatt av å beskytte terrorister enn å beskytte Norge.
Ap: – Lavmål
Lavmål av Frp, svarer Arbeiderpartiet, og sier de ikke beskytter terrorister.
– Det handler om hvilken rettssikkerhet vi skal ha. Å miste statsborgerskapet er en straff og skal oppleves som straff, sier Stein Erik Lauvås, medlem av Kommunalkomiteen for Arbeiderpartiet.
– I en rettsstat som Norge, mener vi at det skal være domstolene som skal avgjøre hvorvidt du skal beholde eller miste ditt statsborgerskap.
Lauvås sier Ap mener det er feil at «en tilfeldig valgt justisminister skal ha fullmakten til å frata folk statsborgerskapet».
– La meg si det slik: Jeg tror vi alle skal stole mer på en domstolsbeslutning enn på Sylvi Listhaugs dømmekraft.
Saken er endret 26.03.2018: Tittelen på saken er endret fra norsk pass til norsk statsborgerskap.
