I valget i september mistet Tor Bremer (Ap) stortingsplassen han hadde hatt i fire år. Nå er han arbeidssøker hjemme i Luster, med etterlønn fra Stortinget.
– Jeg visste jo hva jeg gjorde da jeg stilte til Stortinget. Men man gir også avkall på noe. Jeg var gårdbruker, og for meg var det umulig å fortsette med melkeproduksjon, forteller Tor Bremer (Ap).
Han sier at det ikke er bare lett å skifte yrke når man nærmer seg 60.
– Jeg mener selv at jeg har god kompetanse på en rekke område. Men det er en terskel for mange å ta inn folk over 50 år. I tillegg er jeg småbarnsfar og lite lysten på å flytte, sier Bremer.
– Andre folk som mister jobben må klare seg på det NAV tilbyr. Er ikke det bra nok for stortingspolitikere?
– I utgangpunktet bør vi ikke ha spesielle ordninger. Samtidig er det ikke mange andre som bryter kontakten med yrkeslivet på denne måten. Vi blir jo valgt for fire år. Da er spørsmålet hva samfunnet mener er riktig at vi mottar av ytelser, sier Bremer.
- LES:
- LES OGSÅ:
Tor Bremer (Ap) sier mange arbeidsgivere vegrer seg mot å ansette folk over 50 år, selv om de har erfaring fra Stortinget.
Foto: Alf Vidar Snæland / NRK14 fortsatt på etterlønn
Men i dag er forskjellen stor. Folk som mister jobben og søker om dagpenger, får maksimalt 319.157 kroner i året, ifølge NAV.
En stortingsrepresentant som taper et valg, eller ikke tar gjenvalg, får full lønn i tre måneder. Deretter kan vedkommende søke om 66 prosent etterlønn i ett år. Til sammen er dette 761.286 kroner.
Etter valget i september 2013, står fortsatt 14 politikere på etterlønn fra Stortinget. Åtte av disse har visst siden nominasjonen i 2012 at de ikke kom til å fortsette på Stortinget. Fem valgte selv å ikke ta gjenvalg. (Se liste under artikkelen).
- LES OGSÅ:
Frykter eldre vil vegre seg
– Kan det gå ut over rekrutteringen til Stortinget dersom man fjerner etterlønnen?
– Man går ikke inn på Stortinget på grunn av etterlønnsordningen. Mange lyst å bidra. Men det er også en pris å betale. Det er en sjanse for at man mister båndene til yrket man har hatt. Og man ønsker jo en bred representasjon på Stortinget.
– Tenker du da på at eldre kan vegre seg for å stille til stortingsvalg?
– Ja, for eksempel.
Forrige uke advarte både NHO og Senter for seniorpolitikk mot å si opp jobben dersom man er over 50 år.
- LES:
- LES OGSÅ:
Ordningen var bedre før
Marit Nybakk (Ap) har vært med på å utforme etterlønnsordningen. Hun mener den er rett og rimelig.
Foto: NRKMarit Nybakk (Ap) sitter i Stortingets presidentskap, og har vært med på å utarbeide ordningen. Hun mener etterlønnen er rett og rimelig.
– Politikere er i en utsatt posisjon, og kan miste jobben brått. Etterlønn fra Stortinget er dessuten vanskelig å få. Det er strenge kriterier, og vi jobber aktivt for å få folk ut av ordningen og over i jobb, sier Nybakk.
– Denne ordningen er ikke spesielt raus. Statsansatte får ventelønn i opptil 3 år, uten kriterier, legger hun til.
– Denne ordningen var langt bedre før. Da kunne man få etterlønn i 2-3 år. Vi har strammet den inn. Ordningen ble laget fordi stortingspolitikere ikke var omfattet av folketrygden, og derfor ikke fikk dagpenger. Dette er nå endret, forklarer Nybakk.
