– Hei, skal vi håndhilse? spør Abid Raja på telefonen, og ler.
Så forteller han om de ulike hilseskikkene rundt omkring i verden.
På ti minutter er vi innom hilsemåter i Frankrike, Spania, Hellas, Japan, Zimbabwe, Sør-Amerika, India, med buddhister, hinduer og muslimer – og Star Trek. Til slutt lander han i Norge igjen. Til lutefisk, barnetog – og «det norske håndtrykket».
– Det jeg savner når jeg treffer folk nå, er å ta dem i hånda, sier Raja, som nettopp er kommet hjem fra en reise rundt i landet.
– Lær av andre kulturer
I fredagens Sommerkvarter på NRK P2, sa helsedirektør Bjørn Guldvog at nordmenn bør se til andre kulturer for å finne nye måter å hilse på.
I disse koronatider har Helsedirektoratet oppfordret folk til å ikke håndhilse. Her er åtte andre måter det går an å hilse.
– Håndtrykket, med håndflate mot håndflate, kan bidra til spredning av virus og bakterier. Dermed kan det også bidra til raskere spredning av koronaviruset.
Guldvog mener det kanskje er andre måter enn et «ærlig håndtrykk», som også gjør at man kan bli godt kjent.
– Her har vi kanskje noe å lære av andre kulturer, som har andre måter å hilse på, mener Guldvog.
– Håndtrykket er en del kulturarven
Mens Guldvog vil finne nye måter å hilse på i tiden vi er i, mener Abid Raja at håndtrykket bør bevares.
– Jeg vil overhodet ikke forandre den tradisjonelle måten å hilse på. Den utveksler veldig mye mellom to mennesker. Man deler noe uten ord. Man ser en positiv bevegelse fra den andres side, en som hilser på deg. Når disse to hendene møtes, møtes to personligheter også.
Kulturminister Abid Raja vil ikke at vi skal fortsette å håndhilse: – Vi har pakket det ned til etter koronaen, men så skal vi pakke det opp igjen.
Foto: Fabian Ubeda / NRKRaja peker på at det som skjer med kroppen i et håndtrykk uten ord, gjør hilsingen ekstra verdifull. For ham betyr det lille øyeblikket der man holder den andres hånd, svært mye.
– Nå er det korona. Vi gikk ikke i barnetog, og vi håndhilser ikke. Men når koronaen er over skal vi igjen gå i barnetog, og vi skal håndhilse. Det er jeg helt sikker på at Bjørn Guldvog er enig i, sier kulturministeren.
Han sier at det norske håndtrykket aldri kan byttes ut.
– Det er en del av den norske kulturarven,
Et felleskulturelt uttrykk
Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet, er enig med kulturministeren.
– Jeg synes det er et underlig utspill fra helsedirektøren. Vi må akseptere en viss risiko ved å leve.
Håndhilsing oppsto ikke ved en tilfeldighet, men fordi det ble et tegn på at man kom med freds hensikt, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp)
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixHan tror det positive ved håndhilsing, som vennskap og gode hensikter, oppveier det som eventuelt skulle være det negative.
– Håndhilsing har historisk sett vært ansett som en avvæpnende måte å hilse på. Du kommer ikke med våpen når du kommer med åpne hender. Det er et signal om at man kommer i fred, sier Tybring Gjedde.
– Håndhilsing er et felleskulturelt uttrykk som jeg tror det virkelig er verdt å beholde.
OPPDATERT: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Abid Raja snakket om hilsemåten fra Star Wars. Det riktige skal være Star Trek.
