PST: – Frykter at disse pengene går til terror

En november-fredag avslutter imamen i Rabita-moskeen i Oslo med å oppfordre menigheten til å gi penger til flyktningene i Syria.

– Våre brødre kommer til å samle inn penger til våre undertrykte brødre som nå er hjemløse, på flukt, og som i disse dager er utsatt for vinterkulden. Vi bør hjelpe til med å gi, sier imamen.

Etter fredagsbønnen står derfor en representant for Rabita-moskeen for å samle inn penger på vegne av moskeen.

Men han er ikke den eneste som rekker frem bøssen når muslimene kommer ut av moskeen.

Moskeens ledelse er ikke fornøyd med at andre samler inn penger utenfor deres dør.

– Vi vet egentlig lite om hva de driver med. Vi vet bare at politiet er veldig lite fornøyd med dem, og det er egentlig nok for oss, sier forstander Basim Ghozlan.

Bøssebæreren som ikke er tilknyttet moskeen, er ikledd en refleksvest og sier han samler inn penger til sivilbefolkningen i Syria. På bøssen mannen holder, står navnet på en organisasjon.

Mannen ønsker ikke å bli tatt bilde av og ber NRK kontakte den daglige lederen i organisasjonen.

«Edderkoppen»

På organisasjonens Facebook-sider omtales den som en humanitær organisasjon som har som mål å hjelpe mennesker i nød. Organisasjonen er ikke registrert i det statlige innsamlingsregisteret. Det er frivillig for organisasjoner å registrere seg her.

Les også: Innsamlingsleder pågrepet for terrorstøtte

I sommer ble lederen for organisasjonen pågrepet i en razzia i Oslo. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter at deler av pengene organisasjonen har samlet inn, har gått til å finansiere Al Qaida.

Lederen blir av politikilder omtalt som «Edderkoppen», PST hevder at han er en som sørger for penger og billetter til Syria, og at han har et kontaktnett der.

• Les også: 10 norske konvertitter i Syria
• Les også: Tosifret antall norske Syria-krigere har kommet hjem

Mannen, som tidligere er dømt til 30 dagers fengsel for forsikringssvindel, er nå siktet av PST for terrorfinansiering.

– Han har forklart at han samler inn penger gjennom en organisasjon i Norge, og at det er penger som skal brukes til syriske flyktninger. Han har forklart seg om hvordan pengene transporteres fra Norge til Tyrkia, og derfra videre til den syriske grensen og områder hvor det er syriske flyktninger, sier mannens forsvarer, Ragnhild Torgersen.

Mannen har opplyst at pengene deretter brukes til å kjøpe inn det flyktningene har et akutt behov for, som for eksempel mat og pledd.

Ifølge Torgersen avviser mannen anklagene om at penger hans organisasjon har samlet inn, har gått til ekstreme grupper som kjemper i Syria.

– Det bestrider han. Han forklarer at de går til flyktninger, at det er nødhjelp. Han har også tilbudt norsk politi å være med på en slik tur og følge dem som reiser med pengene fra Norge, sier hun.

Hennes klient avviser påstandene om at han legger til rette for at personer kan reise til Syria for å delta i krigen.

• Les også: Derfor radikaliseres norske muslimer

PST: – Folk med tilknytning til ekstreme islamistiske miljøer

PSTs analysesjef Jon Fitje Hoffmann sier til NRK at pengeinnsamling til terrorgrupper generelt er et potensielt stort problem.

– Vi har forpliktet oss gjennom FN-resolusjoner til å forhindre terrorfinansiering. Men vi ser at det foregår uregulert pengeinnsamling og uregulert utførsel av penger, sier Hoffmann.

Slik det norske regelverket er i dag, kan en fritt ta med seg penger og deklarere dem ut av Norge uten at man trenger å oppgi verken hvordan pengene er skaffet, eller hva de skal brukes til.

– Vi antar at det foregår innsamling som kan ende opp hos terrorgrupper, sier Hoffmann.

– Hvem er det som står for denne innsamlingen?

– Det er særlig personer som har tilknytning til ekstreme islamistiske miljøer.

– Hvor mye mener dere sendes ut hvert år?

– Jeg har ikke et konkret tall, men her er det snakk om store summer, sier Hoffmann.

– Tror ikke vi kan hindre det helt

Ifølge analysesjefen er det svært vanskelig å bevise at pengene faktisk går til terrorgrupper.

– Dette er et område det er knyttet mange etterforskningsmessige problemer til. Det er vanskelig å ha bevis, så spørsmålet er om det er riktig å bruke ressursene på en langvarig og tidkrevende etterforskning av terrorfinansiering, sier Hoffmann.

– Det er nok på høy tid at en ser på måter en kan regulere dette bedre på, men jeg tror ikke man kommer frem til et system som totalt hindrer eller stopper terrorfinansiering.