PST vil overvåke datatastaturer

– Personene som vi er mest bekymret for i vår trusselvurdering, blir mer og mer sofistikerte, sier PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland til NRK.

Hun forteller at de ekstreme islamistiske miljøene i Norge tidligere var mer åpne i sin virksomhet på internett. Nå skjuler de i en større grad sin aktivitet, blant annet ved å kryptere eposter og «gjemme» dem i innboksen.

– Vi ser at personer som ønsker å unndra seg vår oppmerksomhet, går inn og skriver en epost og legger den i «kladd». Så logger mottakeren seg på med samme passord og brukernavn, og leser kladdeeposten og sletter den. Skal vi fange opp den type kommunikasjon som ikke blir sendt, så er vi avhengige av dataavlesning, sier Bjørnland.

PST har derfor sendt et forslag til Justisdepartementet for å få hjemmel til såkalt «dataavlesning».

– Dataavlesning kan bety at vi vil kunne lese av tastaturet, slik at vi kan finne ut hva personen har skrevet, uten at e-posten/dokumentet har blitt sendt til noen andre. Det kan fungere i praksis ved å installere en trojaner, sier Bjørnland.

• Les: PST: – Vi har mislykkes som samfunn

Inngripende metode

Per i dag har PST ikke lov til å overvåke noen på denne måten. Dersom Stortinget tillater metoden i framtida, kreves det likevel en rettslig kjennelse før PST kan ta den i bruk.

– Denne metoden er inngripende, men samtidig så ser vi den utviklingen i trusselbildet som vi ser, og ber om dette som landets sikkerhets- og etterretningstjeneste, sier Bjørnland.

– Hvilke reaksjoner forventer du at kommer?

– Jeg vil tro at vi får motbør. Det er ikke alle som umiddelbart vil se at dette er ønskelig. De vil si at det er personvernmessige argumenter for at PST ikke skal få dette som metode, sier PST-sjefen.

• Les: PST: – Terrortrusselen mot Norge har økt

Nye problemstillinger

Flere IT- og personvernseksperter som NRK har snakket med, mener PSTs forslag kan medføre flere tolkningsproblemer og gråsoner.

– Jeg er realist, så jeg ser det som uunngåelig at ikke lovgiver skal følge den teknologiske utviklingen, men jeg er betenkt fordi det reiser noen nye problemstillinger, sier Eva Jarbekk, advokat og leder i Personvernsnemda.

– Jussen må fungere i en virkelighet. Det vil være naivt å ikke tilpasse seg nye teknologiske fremskritt . Men vi må ha et bevisst forhold til hva politiet kan oppnå med dette, og ikke minst hvilke teknologiske utfordringer man må ta hensyn til, sier Jarbekk.

Hun understreker at man må ta hensyn til at troverdigheten til elektroniske spor er ikke total. Lydopptak er mer troverdig enn elektroniske spor på en pc. Stemmen til en person kan sammenlignes og identifiseres, mens det er ganske enkelt å skrive eposter i andres navn eller til og med fjernstyre en annens datamaskin.

– Det vil derfor være usikkerhet knyttet til hvem som har skrevet en mail som er skrevet på en datamaskin. PST trenger konkrete bevis om de skal arrestere noen, og bevisene må være holdbare i en domstol, mener Jarbekk.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Tankefrihet

PST kan møte en del tolkningsutfordringer, når det kommer til grensen mellom straffbare forberedelser og straffefritt tankespinn.

Professor Ann Rudinow Sætnan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, tror det vil være avgjørende om hvorvidt PST kan bevise at kladdene i epostene var ment for å deles.

– Dette blir som å lytte i hodet på folk. Hvordan skal PST kan bevise at det er kommunikasjon, dersom det ikke har blitt sendt til noen? IP-adresser kan lede til maskiner og abonnement, men ikke si hvem som sitter ved maskinen og skriver, sier Sætnan til NRK.

• Les: Slik ble mobiltelefonen til NRKs journalist overvåket

– Må se på metoden med et helhetlig blikk

Justisminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter overfor NRK at Justisdepartementet nå vurderer PSTs forslag om å få lov til å overvåke personers datamaskiner.

– Både fordi vi ser en teknologisk utvikling av de som er potensielle trusler mot norske interesser, og fordi vi har flere muligheter til å håndtere den nye kommunikasjonen dem i mellom, begrunner Anundsen.

– Dette er et drastisk inngrep. Kan metoden tas i bruk for å avdekke annen type kriminalitet?

– I første omgang er det kun de mest alvorlige terrorsituasjonene som vi diskuterer, men det er en del av en metodebruk som vi må se på med et mer helhetlig blikk. Det er i Stortinget som vil ta den endelige beslutningene, sier justisministeren.

– Vil ramme uskyldige

Ekspertene mener PST allerede har hjemmel til en omfattende kommunikasjonskontroll for å forebygge terrorvirksomhet.

– De har allerede mange fullmakter til å overvåke personer, som et forebyggende tiltak. I et stort antall tilfeller vil slik overvåkning ramme folk som ikke har gjort eller planlegger å gjøre noe kriminelt. advokat og ekspert på ytringsfrihet Jon Wessel-Aas.

– PST sier at de vil trenge en rettslig kjennelse før de eventuelt kan ta en slik metode i bruk. Vil ikke dette være en slags sikkerhet mot at dette kun brukes i tilfeller der man har grunn til å undersøke om noen forbereder å planlegge en terrorhandling?

– Domstolskontrollen blir i stor grad en kontorforretning, når personen det gjelder ikke vet om saken og ikke kan imøtegå grunnlaget for overvåkning og vilkårene er så vage i utgangspunktet, sier Wessel-Aas.

Store skritt inn i privatsfæren

I 2005 fikk PST adgang til overvåkning i rent forebyggende øyemed, altså før noe straffbart er påbegynt.

I fjor vedtok Stortinget at «forberedelse» til en tenkt, fremtidig terrorhandling er straffbart, selv om en slik forberedelse kun skjer i hodet til en enkeltperson.

– PST har en ønskeliste som utvides hvert år. Og hvert år får de flere fullmakter til å gå lenger og lenger i privatlivet og kommunikasjonsfriheten, sier advokat og ekspert på ytringsfrihet Jon Wessel-Aas.

– Politikerne gir dem litt og litt av gangen, og som med dette forslaget, som har vært fremmet før, kommer PST tilbake igjen neste gang. Derfor virker neste skritt virker så lite, mens man i realiteten allerede har tatt store skritt inn i privatsfæren, sier Wessel-Aas.

Han sier det er lite tvil om at PST ønsker dette i god hensikt, men mener forslaget åpner for skremmende muligheter.

– Vi trenger en ordentlig debatt om hva dette forslaget innebærer. I lys av Snowden-avsløringene, forventer jeg at politikerne heller vurderer rekkevidden av dagens fullmakter kritisk, enn at de utvider dem ytterligere, sier Wessel-Aas.