PST-dokumenter: – Derfor er Krekar fortsatt farlig

I en ny trusselvurdering fra PST som er datert fredag 23. januar begrunner PST hvorfor de mener Krekar fortsatt er en fare for rikets sikkerhet.

Denne trusselvurdering ble lest opp av politiinspektør Vegard Rødås fra Oslo politidistrikt da Oslo tingrett i går behandlet spørsmålet om tvangsflyttingen.

Trusselvurderingen er signert av PST-sjef Benedicte Bjørnland, og NRK kan her gjengi deler av den.

Bakgrunnen for vurderingen er at Krekar nå er løslatt fra fengsel, og det 20. januar ble kjent at Oslo politidistrikt vil tvangsflytte mulla Krekar til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, og gi han meldeplikt hos politiet der tre dager i uka.

PST starter vurderingen med en gjennomgang av rettsbehandlingene mot mulla Krekar, som kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. Her viser de til Høyesterettsdommen fra 2007 som slo fast at Krekar kan utvises fra Norge fordi han er en fare for rikets sikkerhet.

Krekar kan ha martyrstatus

PST skriver at Krekar, før han ble pågrepet siste gang i 2012, flere ganger i uken talte til sine tilhengere på det sosiale sanntidsmediet Paltalk på Internett. I trusselvurderingen viser PST til tingrettsdommen fra 26. mars 2012, der Krekar blir beskrevet som en sterk, bevisst og karismatisk ledertype med bakgrunn som gjør ham i stand til å utøve betydelig innflytelse over sine tilhengere og sympatisører. Krekar skal ha en betydelig påvirkningskraft på minst noen hundre likesinnede sympatisører i jihadist-miljøene.

Videre skriver PST:

«At mulla Krekar under soningsoppholdet ved Kongsvinger har vært avskåret fra å bruke Internett og hatt begrenset adgang for besøk, har medført at denne aktiviteten midlertidig har opphørt.

PST mener likevel at Mulla Krekars posisjon i jihadist-miljøene denne perioden ikke er vesentlig svekket og det antas at han vil gjenoppta aktiviteten når han løslates.

Det utelukkes heller ikke at mulla Krekar til en viss grad har styrket sin stilling i de internasjonale jihadist-miljøene som følge av straffesakene og dommen mot han.

Etter PSTs vurdering kan mulla Krekar i enkelte miljøer bli oppfattet som en slags martyr som har måttet lide fordi han har forsvart islam.»

Knyttes til tyske terrordømte

PST vier også et eget kapitel til den kurdiske gruppen Rawt, som PST mener Krekar styrer. Denne har vært under etterforskning av tysk politi.

Etter rettsmøtet i går fortalte politiinspektør Vegard Rødås at PST fant håndskrevne notater på arabisk i under hemmelig ransaking i Krekars fengselscelle, om hvordan organisasjonen burde bygges opp.

Der skal likvideringer ha blitt omtalt.

Mulla Krekar nekter for at han har skrevet noe slikt.

Ifølge PST-rapporten skal Krekar også skal ha møtt sine tilhengere fysisk i Oslo, blant annet ha sammenheng med etableringen av Rawt.

«PST har kunnskap om at flere av Mulla Krekars tilhengere og sympatisører i over lengre tid, før pågripelsen i mars 2012, oppsøkte ham i Oslo. Møtene fant sted dels på hans bopel og dels andre steder i Oslo.

I all hovedsak var de besøkende etniske kurdere. Disse var bosatt i det sentrale østlandsområdet, men enkelte kom også tilreisende fra utlandet, heriblant Storbritannia, Tyskland, Sveits og Italia. Møteaktiviteten knyttet seg angivelig til etableringen og driften av Rawt.»

Krekar nekter for å være farlig

Etter rettsmøtet i går fikk Krekar spørsmål fra journalistene utenfor:

– Det ble sagt at du er farlig. Er du farlig?

– Nei nei, de bare tuller. Jeg har bodd 23 år i Oslo og jeg forstår sivilisasjonen og politiet. Når de sier jeg er farlig, hvordan kan de bevise det?

Da han ble konfrontert med PSTs dokumentfunn og beskrivelser av likvidering, svarte Krekar:

– De løgner åh allah, de løgner. Jeg lover med gud at jeg aldri har hatt noen papirer med beskrivelser av likvideringer.

På spørsmål fra sin advokat i retten om han vil få mindre besøk av sin støttespillere hvis han flytter fra Oslo til Kyrksæterøra, svarte Krekar at det ville bli like mye besøk begge steder.

Han sa også at han ikke kjente alle kurderne som kom på besøk til ham fra før.

– Mulla Krekar sier han ikke har skrevet noen dokumenter på arabisk i fengselet. Han har kun skrevet på kurdisk. Slik at han har ikke skrevet noen dokumenter som har med slik forherligelse å gjøre, sier hans forsvarer Brynjar Meling om PSTs påstander om innholdet i dokumentfunnet på cellen.

Meling reagerer på at dette ble brukt i retten uten at han eller Krekar hadde fått se disse dokumentene. De har nå krevd å få innsyn i alle bevisene PST henviser til.

– Om han har fått noe til gjennomlesning som nå blir forsøkt satt i en annen kontekst, det kan ikke jeg utelukke. Men jeg forholder meg til hans uttalelser på dette punkt og jeg synes det er alvorlig hvis PST mot bedre vitende har misbrukt et slik beslag, sier Meling.

– Forbilde for syriafarere

En av Krekars besøkende i Oslo ble ifølge PST i mai i fjor ble dømt til tre års fengsel i Sveits for tilrettelegging og spredning av materiale på internett til fordel for Al Qaida-tilknyttede organisasjoner.

«Når det gjelder forholdet mellom mulla Krekar og det øvrige ekstreme islamistiske miljøet i østlandsområdet, hvor flere personer er rekruttert og har reist til Syria, er PSTs vurdering at dette miljøet betrakter Krekar som en ideolog og lærd religiøs person uten at det har vært direkte kontakt. Dette bildet kan imidlertid endre seg nå når mulla Krekar løslates», skriver PST i sin trusselvurdering.

Derfor konkluderer PST slik:

«I lys av Norges Høyesteretts dom av 8. november 2007 samt på bakgrunn av opplysningene og redegjørelsen ovenfor, er PSTs vurdering av mulla Krekar at han fremdeles utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.»

– Det er ingenting som knytter Krekar til ekstreme islamister og Syria-farere, og derfor blir det spekulativt når det kommer i denne sammenhengen, sier Meling.

Kravene som Kyrksæterøra oppfylte

I trusselvurderingen lister også PST opp hvilke råd de gav til Politidirektoratet om hvilke kriterier som burde stilles til oppholdssted for mulla Krekar:

1. Det aktuelle stedet bør ligge utenfor de største byene i Norge med en betydelig reiseavstand fra Oslo. En slik geografisk plassering vil gjøre mulla Krekar vanskelig tilgjengelig for eventuelle fysiske møter mellom ham og personer i det ekstreme islamistiske miljøet, herunder også tilreisende fra utlandet. Det aktuelle stedet bør også være i avstand fra flyplasser med internasjonal forbindelse.
2. Mulla Krekar bør ikke plasseres i nærheten til de etablerte ekstreme islamistmiljøene i Oslofjord-området, Bergensområdet eller i Rogaland.
3. Han bør ikke plasseres i nærheten av de tre kurderne som han er domfelt for å ha truet. Alle tre er bosatt i Sør-Norge.
4. En plassering av mulla Krekar i Finnmark og Troms vil angivelig være uforholdsmessig med tanke på besøk fra hans nærmeste familie. En slik plassering vil også kunne bære preg av en overreaksjon fra myndighetenes side.
5. Stedet han plasseres på bør ha en robust politidekning som kan ivareta meldeplikt, men ikke minst sikkerheten rundt Krekar. Det bemerkes kort at det ble skutt mot Krekars leilighet 25. januar 2010 og at det oppsto ubekreftede trusler mot ham i februar 2012. Det aktuelle politidistriktet bør ha et PST-kontor som har ressurser nok til å ivareta PSTs oppgaver knyttet til en slik lokalisering.

Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet ble enige om at en plassering av mulla Krekar på Jarlen desentraliserte mottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag politidistrikt, ville være hensiktsmessig, skriver PST-sjefen. Sammensetningen av beboerne var også hensiktsmessig, ifølge sikkerhetspolitiet.