1975-grense provoserer netthandlere

Det nærmer seg jul. Julegaver kjøpes i større og større grad over Internett, og ofte fra utenlandske nettsider. Utvalg og prisforskjeller lokker, men så er det denne 200-kronersgrensen, da. (Se faktaramme til høyre)

De fleste som på egen hånd importerer småvarer kjenner til den kritiske grensen for moms- og tollfritak.

Denne regelen er en forskrift av 12. desember 1975. Om få uker kan forskriften feire 34-årsdag. I alle år har beløpet på 200 kroner stått fast.

• Se også: Merverdiavgiftshåndboken hos Skatteetaten
• Se også: Om netthandel på toll.no

– Patetisk

Det finnes minst tre sider på Facebook som har denne problematikken som fanesak. Tilsammen har de tre sidene mer enn 65.000 medlemmer. Felles for alle er at medlemmene krever at beløpsgrensen på toll- og avgiftsfri innførsel fra utlandet heves.

På debattveggen flagrer kritikken, ord som hjernedødt, vannvittig og latterlig blir brukt.

Kasper Naasen er "bakmann" til en av sidene.

Koster halvparten

Naasen opprettet siden fordi han er lei av at det nesten er umulig for ham som forbruker å få kjøpt noe som helst uten å slippe unna med avgifter.

– Regelen hindrer meg i å kjøpe veldig masse. Jeg ønsker å kjøpe det meste på nettet fra utlandet, klær, elektronikk, ja alt til husholdningen så lenge ting koster mindre enn halvparten av hva det koster her i Norge, sier Naasen.

– Jeg skjønner myndighetene som vil beskytte norske arbeidsplasser og foretak, likevel jeg ser ikke noen som helst grunn til at det ikke skulle følge prisindeksen. 200 kroner i 1975 må jo tilsvare rundt 1000 kroner i dag, sier han.

939 kroner

Og Naasen har ganske rett i den antagelsen. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilsvarer 200 norske kroner i 1975 rundt 939 kroner i dag.

• Les også: Fortsatt dyr netthandel
• Les også: Slik sparer du toll på netthandelen
• Les også: Poste restante i Sverige?

HSH, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, står likevel fast på at det er rimelig at beløpsgrensen er såpass lav.

– Klesprisene de siste 10- 15 årene har falt dramatisk. Klær har blitt billigere. Det samme gjelder elektronikk. Det er litt avhengig av vareområde, men på mange områder synes vi ikke at det er så urimelig at grensen står fast, sier Thomas Angell, direktør for handel i HSH.

Subsidiering

Dersom grensen heves, mener HSH det i praksis betyr at staten subsidierer en butikk i et annet land på bekostning av norske stasjonære butikker.

Enkelte partier har foreslått en økning av grensen til 750, 1000 og endatil 1200 kroner.

– Da er det plutselig mye handel som er interessant fra utlandet. Jeg synes det er rart at det skal være moms- og tollfritt fordi man tilfeldigvis bestiller varen i utlandet, fremfor at man går i butikken og kjøper den, sier Angell.

Finansdepartementet har samme begrunnelse. Ifølge seniorrådgiver Anders Lande i Finansdepartementet har handelen av varer som er bestilt via Internett økt betydelig siden 1975.

Ingen planer om økning

– Det er viktig at også denne handelen beskattes nøytralt slik at ikke at norske næringsdrivende skattemessig diskrimineres, og vi kan ikke se at denne varehandelen i stort omfang skal tillates gjennomført tax-fritt uten beskatning verken i avsenderlandet eller i forbrukslandet, sier Lande.

– Dersom det skulle være aktuelt å vurdere endringer av 200-kronersgrensen, vil det være en endring som har stor betydning for norske næringsdrivende. Et eventuelt forslag om endring av forskriften må i så fall sendes ut på en bred høring, sier han.

– Jeg har følelse av at finansdepartmentet har lyttet til de innvendingene vi har hatt. Jeg tror vi har blitt møtt med bred forståelse fra skiftende regjeringer, sier Angell i HSH.

Sovet i timen

Høyre er blant partiene som har hatt en oppmerksomhet mot 200-kronersgrensen.

– Slik regelen er nå, kan man knapt importere en dvd. Så lav grense skaper unødvendig mye byråkrati. Høyre ønsker å heve grensen til 1000 kroner på lengre sikt, og i første omgang doble den til 400 kroner, sier Arve Kambe, avgiftspolitisk talsmann i Høyre.

Vi ønsker å være på lag med den moderne forbruker. Slik det er nå blir det for tungvint, sier Kambe.

Han tror grunnen til at regelen ikke er endret skyldes at noen har sovet i timen.

Forbrukerrådet står også på forbrukernes side i denne saken, men er uenig med Høyre om "soving i timen".

– Jeg tror ikke noen har sovet i timen. Jeg tror det politisk har vært liten vilje til å gjøre noe. Bransjens interesser er blitt hørt i større grad, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

– Som forbrukerorganisasjon mener vi at det er på tide å heve beløpet. Grunnen er at det vil være store summe å spare for den enkelte forbruker. Vi ser også at næringslivet bærer et godt vernet argument, importvernet. Men når man inntar et forbrukerstandpunkt er det vanskelig å argumentere for at det skal ligge flatt så lenge, sier Jensen.