Posten fjerner reklame-nei for å tjene penger

Møbelkataloger, dagligvarebrosjyrer og elektronikkreklame dumper ned i postkassa hver dag, hvis ikke du har et «nei til reklame»-klistremerke da.

– Postkassen uten «Nei takk»-merke er 700 kroner mer verdt for Posten, var budskapet da Posten satt i gang sin kampanje for å få gjøre budrutene mer lønnsomme.

For du tenkte kanskje ikke på at dette er en av måtene Posten tjener penger på, og deler de ut mer reklame, ja da blir det mer penger i kassa.

• Les også: Vil kutte to dager med post

– Skal fjernes når folk flytter

Kampanjen ble satt i gang i 2009, og ved hjelp av flyttemeldinger bruker postbud perioden mellom en huseier selger og flytter, til en ny huseier flytter inn til å fjerne klistremerket.

– Gjør dere dette fremdeles?

– Ja, det hender, sier konsernsjef i Posten, Dag Mejdell.

Han mener praksisen ikke er problematisk, og at det er den nye huseieren må ta et aktivt valg for å stoppe reklamen.

– Normalt skal jo det fjernes når noen flytter, også må jo den som tar over huset eller leiligheten bestemme selv om de ønsker uadressert reklame, sier Mejdell.

Han opplyser om at Posten fører oversikt over hvor folk bor ved hjelp av flyttemeldinger, og at det dermed er lett å se når slike klistremerker kan fjernes.

– Annen manns eiendom

Uadressert reklame omsettes for omkring 900 millioner kroner i året, og det har sine fordeler skal man tro Posten.

– Jeg kan i alle fall si at addressert post hadde vært dyrere hvis vi ikke hatt uadressert post, fordi det hadde vært færre sendinger å dele det på, sier Mejdell.

Men å bruke lønnsomhet som årsak til å fjerne klistremerker uoppfordret når boliger skifter eier faller ikke i smak hos Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

– Dette var veldig overraskende, dette er jo en fysisk inngripen på annen manns eiendom. Jeg ville selv reagert veldig hvis Posten gjør dette uten å spørre meg først, sier Vammervold Dreyer.

Men praksisen skal være innenfor regelverket, og Post- og teletilsynet opplyser at den ikke strider med postregelverket de fører tilsyn med. Til tross for det, er ikke klistremerkefjerningen urpoblematisk, mener Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet. Og det er ikke bare mengden papir som er problemet, mener han.

– Man bidrar jo til å gjøre det vanskelig å være miljøbevisst. Den nye eieren bør selv velge om han eller hun vil rive av merket, sier Haltbrekken.

Effektiv kampanje

Å rive av merkene har hatt effekt. Da Posten sist gang satt i gang kampanje for å øke omsetningen av uadressert reklame, var antatt effekt 14 millioner kroner på et år. Og ifølge internavisen Post- og bringavisen ble det i løpet av sommeren 2009 ble det fjernet hele 20.000 klistremerker fra norske postkasser. Den gang ble det sagt at hver postkasse uten merke var verdt 700 kroner.

Det er ikke kjent hvor stor den summen er i dag, men omsetningen på uadressert reklame har holdt seg stabil, opplyser Posten.

Omkring 40 prosent har i dag reservert seg, og for Mejdell betyr det;

– Det viser seg at uadressert reklame i absolutt antall holder seg veldig bra, vi har faktisk en liten økning. Selv om 40 prosent reserverer seg, så fokuserer vi på de som ønsker det, og det er jo 60 prosent, sier Mejdell.

Men at Posten skal ta dette valget for en ny boligeier provoserer, og Vammervold Dreyer ber Posten kun bruke postkassene til å levere post.

– Det er jo et spørsmål om hvem som har fullmakt til å gjøre inngripen på annen manns eiendom, og svaret på det er jo enkelt. Så oppfordringen til Posten bør være «Hold fingrene av fatet», avslutter Vammervold Dreyer.