– Aftenpostens funn har et veldig stort omfang. Vi visste at teknologien var der og at det fantes muligheter for slik aktivitet, men jeg har nok personlig blitt overrasket over omfanget her, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet til NRK.
– Hadde ikke utstyret som skulle til
Post- og teletilsynet innrømmer til NRK at de ikke hadde utstyret som skulle til for å avsløre falske basestasjoner, slik Aftenposten ser ut til å ha gjort.
INNRØMMER: Avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet måtte innrømme at de ikke hadde utstyr som kunne oppdaget det Aftenposten har funnet, da NRK spurte.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRKTilsynet hadde bare generelt måleutstyr som kunne se støy blant radiobølgene, noe man unngår for å sikre kvalitet i teletjenestene. Dette utstyret kunne ikke avsløre ulovlige falske basestasjoner.
– Hvorfor har dere ikke hatt utstyr for å oppdage dette?
– Vi har en meget kompetent frekvenskontroll i Post- og teletilsynet. De har meget høy kompetanse og mye godt utstyr, men de har generelle kapasiteter. Det å gjøre slike dedikerte målinger som her er særskilte målinger, er ikke noe vi til vanlig har forvaltet, sier Lunde til NRK.
Post- og teletilsynet innkalte til møte med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og eierne av mobilnett om overvåkingssaken. Formålet med møtet var å avklare hvordan de skal forholde seg til Aftenpostens avsløring om at falske basestasjoner er plassert ved Stortinget, statsministerboligen og regjeringskontorer.
Ser på konkrete tiltak for sikkerhet og kontroll
På møtet diskuterte tilsynet med teleselskapene som eier egne mobilnett i Norge hvilke konkrete tiltak som kan innføres.
Ifølge Lunde er det spesielt to former for tiltak de nå har på bordet:
- om mobilselskapene har mulighet til å bidra for å avdekke falske basestasjoner og andre med skumle hensikter med kontroll via sine systemer
- om sikkerheten for mobilbrukerne kan styrkes ved å innføre ny toveis godkjenning mellom mobiler og ekte basestasjoner
MOBILSIGNALER: Tilsynet ser sammen med teleselskapene på om det er mulig å bruke deres utstyr for å oppdage mistenkelig aktivitet.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– To-sidig godkjenning kan være veldig komplisert, og vi er ikke sikre på at det lar seg teknisk gjøre. Samtidig skal vi gå inn for å se hva vi får til i 2015, sier Lunde.
Moderne mobilnett på 3G og 4G gjør at det sikres at både mobilen og basestasjonen er ekte, og at oppkoblingen til en basestasjon kontrolleres og godkjennes av mobilen før oppkobling skjer.
– Hvis man er på 2G, første generasjon GSM, er det bare ensidig godkjenning. Da blir bare mobilen godkjent av basestasjonen og ikke omvendt slik at mobilen må godkjenne basestasjonen. Vi ser nå på om vi kan gjøre noe der for å sikre bedre, sier Einar Lunde i Post- og teletilsynet.
– Da vil det ikke fungere med falske basestasjoner?
– Det vil vanskeliggjøre det betydelig. Alt sikkerhetsarbeid handler om å gjøre det vanskeligere for de med ondsinnede hensikter, svarer Lunde.
TELE-ANSVARLIGE: Med på møtet var flere representanter for de teleselskapene som eier egne mobilnett i Norge. Her sees Henning Lunde fra Tele 2 sammen med Elisabeth Sørbøe Aarsæther fra Post- og teletilsynet.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRKSe også NRKs ekstra sikre tipskanal.
Tross overvåkingen som er blitt avdekket, mener Telenor at Norge har et av verdens sikreste mobilnett.
– Det er krevende for trusselaktører å operere her, sier informasjonssjef Kristin Vetleseter i Telenor Norge til NTB.
Ifølge Vetleseter skal arbeidet med å vurdere tekniske løsninger mot overvåkingen begynne med et møte mellom mobilbransjen og Post- og teletilsynet denne uken.
– Vi samarbeider med myndighetene og bistår med ekspertisen som trengs, sier hun.
Verken Post- og teletilsynet, PST, eller NSM, var klar over den massive tilstedeværelsen av falske basestasjoner, som gjør at alle som beveger seg i de sentrale områdene i Oslo som de falske basene dekker, kan bli overvåket via mobiltelefonen.
Når det gjelder de kommersielle elektroniske mobilnettene så er det nettopp Post- og teletilsynets ansvar å følge opp kravene til sikkerhet innenfor de rammene Stortinget har bestemt.
Men det er Økokrim, PST eller politiet som må følge opp eventuelle lovbrudd.
NSM bekrefter opplysninger
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) går langt i å bekrefte Aftenpostens opplysninger.
– Vår hovedkonklusjon er at det er sannsynlig at funnene Aftenposten har gjort gjennom sine undersøkelser, er reelle, sier direktør Kjetil Nilsen i NSM.
NSM bruker betegnelsen «sannsynlig», siden det ikke er mulig å trekke absolutte konklusjoner, blant annet på grunn av undersøkelsenes ulikhet i tid og omfang.
Rapport fra NSM er nå oversendt Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
- LES OGSÅ:
