Politisk splittelse om tiggeforbud

Debatten om å romfolket blusset for alvor opp igjen denne uken da justisminister Grete Faremo foreslo å endre politivedtektene slik at tigging kan forbys enkelte områder til enkelte tider. Forslaget ble møtt skepsis både fra politiet og de andre partiene på Stortinget.

– Den som har løsningene på utfordringene for romfolket i Europa, burde få nobelprisen, sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK mandag.

Uttalelsen kom samtidig med at hun lovte å få på plass et forbud mot tigging før neste sommer. Men da må hun bli statsminister først.

– I løpet av et halvt år etter valget, i hvert fall før sommeren 2014, bør et forbud kunne være på plass, sa Solberg.

Men på landsmøtet i fjor argumenterte hun imot et slikt forbud. Solberg mener det er et riktig konservativt standpunkt å kunne hjelpe en person som trenger det.

– Jeg ble nedstemt på landsmøtet. Min skepsis har vært på det mer prinsipielle plan, at en person som er trøbbel og har vanskeligheter i livet skal få lov til å be noe andre om hjelp på gaten, sier hun.

Forbud mot tigging?

Politiet venter langt flere tiggere i år enn tidligere. Veldig mange av dem kommer fra Romania, og mange av dem tilhører romfolket. NRK har spurt alle partiene på Stortinget hvordan de vil håndtere utfordringene med det ventede innrykket.

• Les også: Erna Solberg lover tiggeforbud dersom hun blir statsminister

Frp, Høyre og Senterpartiet sier de vil innføre et tiggeforbud, SV, KrF og Venstre er imot, og Arbeiderpartiet går for en mellomløsning.

Løsgjengerloven ble innført i 1907, og var en lov som i praksis gjorde det forbudt å tigge i Norge. Loven ble opphevet så sent som i 2005 av et enstemmig storting.

Bør det være et forbud mot tigging i Norge? Evt hvordan bør et slikt forbud håndheves?

Fremskrittspartiet Ja: – Et forbud er helt nødvendig for å ta kontrollen og tryggheten tilbake. Tiggermiljøene fører med seg mye kriminalitet, og denne kriminaliteten er til dels organisert av kyniske bakmenn, sier Per Sandberg.

Han sier Frp nylig fremmet et forslag på Stortinget om en handlingsplan og forbud mot tigging.

Senterpartiet Ja: Senterpartiet har vedtatt at vi vil gjeninnføre forbudet mot tigging. Politiet vil ved et slikt klart forbud kunne bortvise tiggere, og dermed gjøre det mindre attraktivt for bakmenn å tvinge andre til å tigge i Norge, sier justispolitisk talskvinne i Senterpartiet Jenny Klinge.

Hun mener politiet må kunne skrive ut bøter, og at Norge bør følge Danmark, som har innført tiggeforbud.

– Der kan politiet straffe og utvise folk som tigger. Dette mener jeg også bør gjelde her til lands hvis et tiggeforbud blir gjeninnført. Danmark har langt færre tiggere enn Norge, og den danske politidirektøren mener det henger sammen med nettopp tiggeforbudet og muligheten til å straffe og utvise, sier hun.

• Les også: Nordmenn vil ha tiggeforbud

Høyre Ja: – Innen et halvt år etter valget, i hvert fall før sommeren 2014, bør et forbud kunne være på plass, sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK mandag.

Solberg mener et forbud sannsynligvis vil begrense presset på Norge, fordi Norge fremstår som mer attraktivt, med mindre grad av forbud.

• Les også: Bolstad: Ny tiggerlov på grensen av hva som er mulig å praktisere

KRF Nei: Vi ønsker ikke et forbud mot tigging. Ved å forby tigging tar man ikke problemet ved roten, sier stortingsrepresentant for KrF Kjell Ingolf Ropstad.

Han sier at mange av de som tigger er fattige mennesker som trenger penger for å overleve.

– Fattigdom og sult løses ikke ved kriminalisering, men med sosiale tiltak. I noen tilfeller er tiggingen organisert, tiggerne ofre for menneskehandel. Det blir da helt feil å gjøre ofrene til forbrytere.

– I tillegg er det mange av dem som tigger som er analfabet og som ikke ser noen annen mulighet enn å be om en slant penger, selv om de helst skulle ønske at de kunne arbeide. KrF mener derfor at vi må jobbe både nasjonalt og internasjonalt for å hjelpe fattige i Europa. Vi kan ikke løse problemet ved å forby tigging, det medfører ikke hjelp for den enkelte som er i nød, sier Ropstad.

• Les også: – Faremos forslag er et slag i luften

Venstre: Nei: Man kan ikke forby tigging som er et resultat av fattigdom og nød. I praksis vil det også være umulig å håndheve et tiggeforbud. Hvem er det som ikke skal få tigge ved et slikt forbud? Er det etniske grupper, er det slitne narkomane eller frivillige organisasjoner? Vi tror ikke et etnisk forbud er noe som hører hjemme i Norge i dag, sier kommunikasjonsrådgiver i Venstres stortingsgruppe Jan-Christian Kolstø.

Han mener det å forby fattigdom har vist seg å være lite effektivt.

– Vi har liten tro på quick fix løsninger for å løse problemer med tigging og fattigdom. På lang sikt må vi jobbe internasjonalt for å løse utfordringer med tigging og fattigdom. På kort sikt må vi sikre et minimum av menneskeverd og humanitet gjennom praktiske tiltak, sier han.

– SV: Nei: Tiggeforbud og stengte grenser løser ingenting. Det nytter ikke å jage fattige mennesker, man må gjøre noe med årsakene til fattigdom. Effektive tiltak mot rusmiddelmisbruk og norsk støtte til romfolk i deres hjemland, er det som må til, sier Audun Lysbakken.

• Les også: Det er etisk riktig å forby tigging

Arbeiderpartiet Tja: vil ikke forby fattigdom og sult, men regulere dette på en god måte som tar vare på norske borgeres trygghet, samtidig som vi holder fast ved rettigheter og plikter til EØS-borgere. Norge skal være et anstendig samfunn

Ap ønsker å endre politiloven slik at kommunene ved hjelp av politivedtektene kan innføre meldeplikt for dem som samler inn penger, vil fremføre sang eller musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Det innebærer at politiet kan stille vilkår om sted og tid for dem som omfattes av meldeplikter.

Bør tiggere registreres?

Fremskrittspartiet: Dette er etter Frps syn en dårlig løsning. Det, hverken fugl eller fisk, og et desperat forsøk fra regjeringen på å fremstå som handlekraftige. En slik løsning vil bare vil bidra til å byråkratisere politiet ytterligere gjennom unødig papirarbeid og kontroller. Det eneste tiltaket som fungerer er et tiggeforbud, noe politiet selv også har uttalt.

Senterpartiet: Regjeringen går nå inn for å klargjøre regelverket om at kommunene skal kunne bestemme at tiggere skal registrere seg.

– Dette mener jeg er et skritt i riktig retning, fordi en ser i at i noen byer som allerede har innført meldeplikt, er tallet på tiggere redusert. Enkelte i politiet mener også at ordningen særlig avskrekker tiggere som også driver med kriminalitet, sier Klinge.

KrF ser at registrering kan ha god effekt blant annet for å få oversikt og avdekke om de som tigger er utsatt for menneskehandel

– Det er imidlertid viktig at en slik registrering skjer på en ikke-stigmatiserende måte. For KrF er det vesentlig at offentlige myndigheter forhold seg til enkeltpersoner, og ikke reduserer enkeltmennesker til å bli en del av en gruppe, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Arbeiderpartiet mener en ordning med meldeplikt vil medføre at politiet registrerer de personer som er gjenstand for meldeplikten.

Venstre: Det kan muligens være en løsning i mindre og oversiktlige kommuner hvor det finnes et fåtall tiggere, men i byer som f.eks. Oslo vil dette være byråkratisk og svært ressurskrevende.

Tilby sanitæranlegg?

Et annet sentralt spørsmål de siste dagene har vært om kommunene og staten skal legge til rette for sanitæranlegg og overnatting.

Her er de fleste partiene enige i at det er kommunene som selv som må iverksette tiltak, og ingen har særlig tro på at staten bør tilby sanitæranlegg og overnatting.

Sandberg mener en slik løsning vil med et masseinnrykk av tiggere, med påfølgende kriminalitetsutfordringer

– Romfolkets utfordringer skyldes dype sosioøkonomiske problemer i hjemlandet, dette er problemer som ikke kan løses i Norge. Ved å legge til rette for tigging og kriminaliteten som ofte følge i kjølvannet av denne, vil myndighetene gjøre både romfolket og nordmenn en bjørnetjeneste, sier han.

Kjell Ingolf Ropstad i KrF synes ikke staten bør fasilitere velferdstjenester generelt for mennesker som ikke har krav på dette i Norge.

– Dette må være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Kristiansand har god erfaring med dette, der brukerne også er med å vasker og rydder. Men dette spørsmålet bør avgjøres og løses lokalt, sier Kjell Ingolf Ropstad.

SV mener også at det er den enkelte kommune som må iverksette sosiale tiltak, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner og folk som kjenner situasjonen til de som ber om økonomisk hjelp. Sv mener også vi må se på hvordan staten kan bidra økonomisk

Uten sosialpolitiske tiltak på plass støtter SV ikke noen regulering av tigging. Eksempler på gode tiltak kan være å legge til rette for at folk som tigger eller lever på gata kan få trygt sted å sove, for en billig penge, å sikre rimelige sanitære forhold og byer som tar vare på folk.

Arbeiderpartiet mener staten ikke bør tilby sanitæranlegg og overnatting, og at det er opp til hver enkelt kommune å ta stilling til spørsmålet.