Hopp til innhold

Juristene krever ny analyse av Politi-Norge

Politianalysen slo fast at politiet i Norge sliter med betydelige utfordringer. Jurister reagerer på at «det viktigste» i politiets arbeid ikke er vurdert, og krever en ny analyse.

Bombetrussel på Værnes

Det er slik man ofte tenker på politiet: Ute i felt, som her på Værnes i forbindelse med en bombetrussel i september. Politijuristene mener imidlertid etterforskning er det viktigste, og at dette har blitt forbigått i Politianalysen.

Foto: Tor Aage Hansen

Tirsdag gikk høringsfristen for Politianalysen ut. Analyseutvalget nedsatt av Justis – og beredskapsdepartementet kom med en dyster beskrivelse av situasjonen for politiet i Norge da rapporten ble lagt fram tidligere i år.

Det som internt i politiet omtales som «tiårets viktigste politidokument» foreslår blant annet å kutte antallet politidistrikt fra 27 til 6. Dette har fått en blandet mottagelse av politidistriktene selv.

Samtidig skal en «kvalitetsreform» gi et etterlengtet løft til et politi justisminister Grete Faremo slo fast at ikke var «strukturert og organisert for å møte alvorlig kriminalitet».

Nå får den omfattende analysen – som skulle bidra til å løfte politiet i kjølvannet av kritikken etter 22. juli – gjennomgått på nytt.

– Svært betenkelig

Curt A. Lier

Curt A. Lier i Norges Juristforbund er redd for at kvalitetsreformen vil medføre enda flere saker for juristene.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

I en ny høringsuttalelse kommer det fram at Politijuristene mener det der svært betenkelig at det ikke er gjort noen analyse av dem som faktisk er ansvarlige for etterforskningen, nemlig påtalemyndigheten.

– Vi synes dette er svært betenkelig. Selv om man kan mene at forebygging og beredskap er viktige politioppgaver, er det alltid etterforskning som
er det viktigste, sier president i Norges Juristforbund, Curt A. Lier til NRK.

– Vi forlanger at dersom man skal ha en politianalyse, så må påtalemyndigheten være en del av dette, slår Lier fast.

– Åpenbart

«Politianalysen er et utmerket produkt til å vurdere fremtidens politi når det gjelder det rent politisiære. Analysen har imidlertid mangler når det kommer til etterforsking og påtale. Politijuristene etterlyser en påtaleanalyse for avhjelpe denne situasjonen», skriver Politijuristene i høringsuttalelsen til Justisdepartementet.

– I Norge er det elleve statsadvokatembeter som er de foresatte for politidistriktene. Det er helt klart at en slik analyse også burde omfatte dem, sier leder Sverre Joachim Wiese Bromander i Politijuristene, som ligger under Norges Juristforbund.

Både Bromander og Lier viser til en lignende analyse gjort i Danmark, kalt Framtidens politi. I denne heter det blant annet en analyse av hvordan man skal sikre et best mulig politi for framtiden, «naturligvis også må ta inn spørsmålet om påtalemyndighetens organisering».

«For oss er det like åpenbart at Politianalysen skulle og burde ha gjennomført en påtaleanalyse. Muligheten for å lage en slik analyse finnes fortsatt, skriver Politijuristene i sin uttalelse.

Videre påpeker Politijuristenes høringsuttalelse at Politianalyseutvalget burde ha bestått av en representant fra påtalemyndigheten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Politianalysen

Justisminister Grete Faremo tar imot Politianalysen fra Arne Røksund i Politianalyseutvalget i juni i år. Politijuristene krever nå en egen analyse av påtalemyndigheten.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

740 saker

Sverre Bromander, leder for Politijuristene

Sverre Bromander i Politijuristene mener det er het klart en analyse av politiet i Norge også burde omfattende påtalemyndigheten.

Foto: Privat

Politijuristene påpeker i sin uttalelse at hver enkelt påtalejurist i dag behandler rundt 740 straffesaker – hvert år. Det vises også til at det til enhver tid ligger rundt 70 ferdig etterforskede saker som er eldre enn tre måneder ved samtlige politikontor.

Dette er saker som påtalejuristen ikke har hatt tid til å avgjøre.

Politijuristene frykter at den kvalitetsreformen som foreslås i Politianalysen i praksis vil føre til enda dårligere arbeidsvilkår for påtalemyndigheten.

– Antallet straffesaker som skal behandles har økt så mye at det ikke er mulig å følge etterforskningen. Scandinavian Star er et godt eksempel på dette, det er påtalejuristene som har ansvaret, og som blir hengt hvis noe går galt. Samtidig har ikke disse anledning til å følge sakene tett nok, påpeker Lier.

Presidenten i Juristforbundet mener den enorme arbeidsmengden for hver enkelt jurist medfører at straffesaker henlegges.

– Dette er et velkjent fenomen, som har vært fremme i media flere ganger tidligere. Antallet straffesaker per jurist er vesentlig høyere enn det var for noen år siden, sier Lier.

– Seks politidistrikter er for lite

I uttalelsen fra Politijuristene heter det at «regionmodellen», som innebærer 6 politidistrikter, er den modellen som skaper de største fagmiljøene og som fordeler straffesakene best.

Leder for Norges Politilederlag Jonny Nauste, sier til NRK at han er enig i mye av det som står i analysen. Samtidig mener han den i for liten grad tar for seg forvaltning og sivile gjøremål.

Nauste sier Norges Politilederlag har sendt sin høringsuttalelse til Justisdepartementet. I den fremgår det at man mener en reduksjon til seks politidistrikt er for drastisk.

– De geografiske avstandene vil bli lange. Det vil svekke både stordriftsfordelene og fagmiljøene. Med kun seks politidistrikter kan kulturforskjellene bli så store at det blir vanskelig å samhandle og utnytte ressursene effektivt, mener Nauste.

Grundig gjennomgang

Pål Martin Sand

Pål Martin Sand i Justisdepartementet sier man vil gå grundig gjennom innspillene fra Politijuristene.

Foto: Regjeringen / Presse

Lier og Juristforbundet gjentar at deres viktigste innvending til Politianalysen, er at den også må omfatte påtalemyndigheten.

– Det er greit at man mener det er for mange jurister, men da bør man også gjøre en analyse som klargjør dette, sier Lier.

I mandatet for Politianalyseutvalget, gitt av Justisdepartementet, het det blant annet at «politiet sin ressursbruk, oppgaveportefølje, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering» var blant det som skulle vurderes.

NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, som vil vente med å lese gjennom høringsuttalelsene før man kommenterer kritikken nærmere.

– Departementet har mottatt mange innspill, og vi vil nå gå grundig gjennom dem. Dette gjelder også høringssvaret fra Juristforbundet. Bakgrunnen for at vi har sendt utredningen på høring, er jo nettopp for å få denne typen innspill, sier Pål Martin Sand, statssekretær i Justis - og beredskapsdepartementet til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger