– Det er ekstremt kostbart å behandle én enkelt pasient som har spist giftig sopp. Samtidig er belastningen for de rammede store, advarer overlege ved Oslo universitetssykehus, Knut Erik Hovda.
I 2014 kontrollerte Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) soppkurvene til 12.000 personer. Enkelte sto i lange køer for å få kontrollert soppen sin av utdannede og godkjente soppkontrollører. Nå ber forbundet staten om en årlig støtte på 1,5 millioner kroner for å opprettholde og drifte tilbudet.
Etter sju år uten offentlig støtte er de ikke i stand til å drifte ordningen uten støtte fra myndighetene.
Dødelig
Overlege ved Oslo universitetssykehus, Knut Erik Hovda, mener soppkontrollen virker å være en rimelig form for forsikring, og at den også virker forebyggende.
Foto: NRK
Overlege Knut Erik Hovda frykter at nedleggelsen fører til flere tilfeller av alvorlig forgiftning.
– Flesteparten av soppforgiftningene vil være forbundet med mageproblemer og oppkast, men det kan også føre til skader på lever og nyre, og ende med død, sier Hovda.
Han minner om at selv ganske små mengder med giftig sopp kan føre til en alvorlig helsetilstand.
Overlegen mener soppkontrollen fungerer som en rimelig form for forsikring, og at den også virker forebyggende. Han husker spesielt godt en episode i fjor da en pasient møtte en kollega fra sykehuset på sopptur.
– Hun spurte etter soppkontrollen, men på det tidspunktet var det ingen kontroll. To dager senere ble hun lagt inn med en alvorlig soppforgiftning.
6.000 kurver kontrollert
I 2014 ble 15 personer lagt inn på sykehus i Norge med alvorlig soppforgiftning. To av dem måtte ha levertransplantasjon, og blant de 6.000 kurvene som ble kontrollert, ble det funnet giftig sopp i 284 av dem.
Siden 2007, da Mattilsynet sluttet å bevilge penger til soppkontrollene, har NSNF brukt medlemskontingenten til å finansiere kontrollene, men nå er det slutt.
Styreleder i NSNF, Edvin Johannesen, sier de nå vil bruke kontingenten på å følge opp medlemmene.
– Vi har prøvd å holde det gående så lenge som mulig til tross for at all støtte forsvant i 2007. Det å opprettholde et apparat for å utdanne soppsakkyndige og etterutdanne dem og arrangere soppkontroller, har gått ut over aktiviteter rettet mot medlemmene våre. Derfor har vi satt foten ned, og sagt at det kan vi ikke fortsette med, sier Johannesen.
Ketil Kjenseth (V) synes staten burde bla opp.
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix
Bør bla opp
Helsepolitisk talsmann i Venstre, Ketil Kjenseth, mener det er viktig å plukke de giftige soppene ut av kurven, og synes staten burde finansiere kontrollene.
– Staten bruker penger på å drifte blåskjelltelefonen. Over helsebudsjettet bruker vi 50 millioner kroner hvert år på opplysningstelefoner, frivillige lag og foreninger. Jeg ser ingen forskjell på en sopptelefon eller andre sånne hjelpetelefoner, sier Kjenseth.
Han mener dette vil spare samfunnet for store utgifter knyttet til oppfølging og behandling av pasienter.
– Dette handler ikke om å bruke store utgifter på å hindre det, men det er store utgifter knyttet til det å behandle folk som blir syke.
Helsedepartementet vil ikke kommentere saken før de har gitt Kjenseth et formelt svar, og sender ballen videre til Landbruksdepartementet.
Mat – og landbruksminister Sylvi Listhaug har ikke hatt anledning til å kommentere saken overfor NRK, men sier til Aftenposten søndag at det er opp til den enkelte å skaffe seg nødvendig kunnskap til soppturer, eller sørge for at soppen blir kontrollert av frivillige nyttevekstorganisasjoner.
