– En av grunnene er jo rett og slett det at vi ikke har hatt mer penger, sier ordfører i Osterøy kommune, Kari Foseid Aakre (Ap).
Kommunen står på Robek-listen, som betyr at de må få godkjenning fra kommunaldepartementet hvis de skal ta opp lån, og budsjettvedtaket i kommunen må kontrolleres. De bruker 134.475 kroner per barnehageplass, viser nye tall fra KOSTRA.
Dette er langt mindre enn Vestvågøy kommune i Nordland, som også står på Robek-listen. De bruker nemlig 236.000 per barnehageplass, altså 102.000 kroner mer enn Osterøy.
– Jeg blir litt overrasket sånn sett at det er så stor forskjell i forhold til kostnadene per barnehageplass, sier ordfører i Vestvågøy kommune, Johnny Finstad (H).
– Kvalitetsforskjeller
Begge kommunene tilhører samme KOSTRA-gruppe og er derfor sammenlignbare. Likevel har de to helt ulike budsjetter å bruke på barnehageplassene til de minste. Det er flere faktorer som fører til ulikhetene, sier forsker Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning.
– Det kan være forskjeller i kommuneinntekt. Vi vet at rike kommuner bruker mer penger enn fattige kommuner. Forskjeller i bemanning har stor betydning for kostnadsnivået, og antallet barn som har behov for særlig tilrettelegging har også en betydning for de regnskapsførte kostnadene, sier han.
– Er det problematisk at kommunene bruker så ulike summer på barnehage?
– Det kommer litt an på hva som er bakgrunnen for det, men de store forskjellene som vi ser betyr nok at det er store kvalitetsforskjeller også, sier Lunder.
LES OGSÅ: Mener regjeringen begår løftebrudd om barnehagetilsyn
Foreslår statlig støtte
Ordfører Finstad på Vestvågøy skjønner ikke helt hvorfor de bruker over 100.000 kroner mer per plass, og foreslår en felles minste støtte fra staten til barnehagene i alle kommuner.
– Det kunne vært interessant og satt en nasjonal minstenorm, så blir det da opp til hver enkelt kommune om man har behov for å bruke mer på barnehageplass enn i andre kommuner, men at det i hvert fall var en nasjonal norm som sikret et grunntilbud, sier han.
