Med hatkriminalitet menes en kriminell handling som er motivert av negative holdninger til hele grupper som for eksempel homofile, muslimer, kristne, eller samer.
I fjor registrerte politiet i hovedstaden 47 slike saker, men frykter problemet er mye større.
Selv om 35 av 47 anmeldelser av hatkriminalitet ble registrert som voldssaker ble 30 av sakene henlagt. Ofte fordi politiet mangler kunnskap om hvordan slike saker skal etterforskes.
Økt fokus
– Vi har skjønt at vi må legge oss i selen og gjøre noe. Vi må legge opp til bedre rutiner og god kunnskap. Derfor er vi nå ute på hver enkelt enhet og underviser om dette, sier visepolitimester i Oslo politidistrikt Sveinung Sponheim til NRK.no.
– Vi ønsker å få opp antall anmeldelser. Det tror vi at vi kan greie ved å øke kunnskapen blant våre ansatte, blant annet til å stille de riktige spørsmålene til fornærmede, utdyper Sponheim.
Politiet deler hatkriminalitet inn i fem hovedgrupper; funksjonsevne, politisk hatkriminalitet, etnisitet, religion og seksuell orientering.
22 av de anmeldte sakene i fjor gjaldt etnisitet, mens 15 av sakene var knyttet til seksuell orientering. Fire gjaldt politisk hatkriminalitet, én gjaldt funksjonsevne.
Rapporten viser at det ble anmeldt seks tilfeller av religiøs hatkriminalitet i fjor, samtlige saker berører islam.
Av totalt 47 saker ble 30 henlagt, 16 på grunn av ukjent gjerningsperson. 12 ble henlagt på grunn av manglende bevis.
Les også:
Forsømt
Sponheim innrømmer at hatkriminalitet har vært et forsømt område.
– Vi har ikke vært flinke nok til å behandle denne typen saker. Vi håper det arbeidet vi iverksetter vil kunne øke både antall registrerte anmeldelser og oppklaringsprosenten, sier Sponheim.
Politiets gjennomgang viser at de vanligste åstedene er via brev og nett, telefon ved utsteder i byen og ved bopel.
I 23 av 48 forhold var fornærmede og gjerningsperson ukjente for hverandre.
– Ofte er det påstand mot påstand i denne typen saker, men dersom vi blir flinkere til å innhente opplysninger vil vi også ha bedre saker å gå til retten med, sier Sponheim.
Flertallet av de involverte i sakene har ikke vært ruspåvirket, slår politiet fast.
Rom for forbedringer
Ifølge rapporten er hatkriminalitet mot jøder og romfolk det som avspeiler seg minst i politiets anmeldelser, selv om disse gruppene får mest omtale.
«Dette kan ha mange årsaker – en av dem kan være at de som opplever dette ikke har tillit til politiet», heter det i rapporten.
Politiet påpeker også at det er langt færre jøder og romfolk enn afrikanere og asiater i Oslo, og at tallene rett og slett kan speile de faktiske forholdene.
I rapporten påpeker politiet at det er utført «betydelig arbeid» også i sakene som ble henlagt.
«Det stemmer altså ikke at politiet ikke gjør noe. I flere av sakene er det nedlagt et betydelig arbeid, men det er rom for forbedring i behandlingen av hatkriminalitetsaker i Oslo politidistrikt. Arbeidet med forbedringer er igangsatt og må fortsette», heter det.
Les også:
Les også:
