På spørsmålet «Ville du grepet inn hvis du var vitne til at andre blir utsatt for sjikane eller vold i det offentlige rom?» svarer 26 prosent av de spurte at de ville grepet fysisk inn i situasjonen.
Alf Børre Kanten forklarer at det kan skje en pulverisering av ansvaret når det er mange vitner til en hendelse.
Foto: NRKBlant de spurte i Nord-Norge og på Sørlandet (inkludert Telemark) er det henholdsvis 31 og 33 prosent som har svart dette.
Mens i Oslo er det tilsvarende tallet nede i 18.
Mange forskere har sett nærmere på hva som skal til for at folk griper inn eller ikke.
– Det kan være en sammenheng med at Oslo er Norges største by. Sannsynligheten for at noen skal gripe inn øker hvis de på sidelinjen føler at de er en del av en gruppe, sier sosialpsykolog Alf Bærre Kanten, som til daglig jobber med psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Graf2 - vold i det offentlige rom» i nytt vindu
Litt skeptisk til svarene
Psykologen er usikker på om det virkelig er slik at bare tre prosent ville forholdt seg passivt, slik svarene i NRKs undersøkelse tyder på. Psykologiske barrierer kan hindre folk å handle i tråd med holdningene sine.
– Svarene vitner om en holdning om at det er riktig å stille opp for hverandre, selv for folk man ikke kjenner. Men det er ikke sikkert man hadde oppført seg slik i en virkelig situasjon, mener han.
Kanten forteller at det er gjort mye forskning på dette området, og det er forskjell på teori og praksis.
I undersøkelsen svarer 17 prosent at de har vært vitne til at noen ble utsatt for sjikane eller vold i det offentlige rom uten at noen grep inn.
Ansvarspulverisering
Undersøkelser viser at sjansen for å få hjelp minker dersom det er mange til stede. Slik det var da Kjetil Rusvik ble overfalt utenfor en buss på Holmlia i Oslo i 2005.
Psykologen forklarer at ansvaret kan pulveriseres når det er mange vitner til en hendelse.
– Da blir man mindre ansvarlig, og kan dytte ansvaret over på den andre.
Men det kan også skyldes at vitnene er usikre på hva det er som egentlig skjer.
– Man vet ikke hvordan situasjonen skal defineres, og ser gjerne på hvordan de andre tilskuerne reagerer. Er andre passive, tror man kanskje at det som skjer ikke er så ille, forklarer Alf Børre Kanten.
