Høyre og Frp: – Faremo førte oss bak lyset

– Den forrige regjeringen har ikke overholdt sin opplysningsplikt overfor Stortinget. Jeg mener at det er så alvorlig, at det bør ses på av kontrollkomiteen, sier Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp, til NRK.

• Les også: Faremo avviser brudd på opplysningsplikten

Før jul i fjor ble det offentlig kjent at beredskapssenteret trengte nesten dobbelt så mye areal enn man tidligere hadde planlagt for. Noen måneder senere avslørte Politiforum at forvirring rundt netto- og bruttoareal lå bak.

Statsbygg fikk først i oppgave å utrede tomtealternativer for 18.600 bruttokvadratmeter, altså hele senteret inkludert yttervegger. Alnabru ble anbefalt, men senere viste det seg at datagrunnlaget Statsbygg fikk i startfasen var feil. Behovet var på 18.600 nettokvadratmeter, som betyr innvendig areal minus alt av vegger, vinduer, og dører. Det reelle behovet var minst 30.000 bruttokvadratmeter, og misforståelsen førte til kraftige forsinkelser.

Reagerte med vantro

Werp sperret opp øynene da han langt ned i artikkelen i fagbladet kunne lese at Justisdepartementet ble informert om saken allerede i mars 2013.

– Jeg ble veldig nysgjerrig. Var dette riktig?

Werp hadde nesten vanskelig for å tro at regjeringen satt på denne informasjonen uten å informere Stortinget. Han gikk på ny gjennom informasjonen fra regjeringen, uten å finne et eneste ord om at beredskapssenteret trengte nær dobbelt så mye plass som først antatt.

I september i år sendte Werp et skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp). Kunne det stemme at hans departement allerede i mars i fjor fikk vite om den betydelige økningen i behov for areal?

Anundsen svarte at dette skjedde før hans tid som statsråd, men bekreftet samtidig informasjonen Werp satt på:

Faremo bekrefter at de fikk denne informasjonen fra POD, men sier at de på dette tidspunktet fikk flere motstridende meldinger fra de som jobbet med prosjektet. Hun avviser at hun brøt opplysningsplikten, og sier regjeringen først måtte komme til bunns i saken før de kunne varsle Stortinget. Les hele tilsvaret fra Faremo her.

Valget av Alnabru var omstridt, og Werp reagerer sterkt på at Stortinget ikke fikk vite hva som hadde skjedd med en gang:

– Flere har stilt kritiske spørsmål ved om den tomten i det hele tatt er egnet, blant annet fordi mange mener den er for liten og for trang. Og når arealbehovet da nesten blir doblet, da mener jeg at det er vesentlige opplysninger som Stortinget burde ha fått så raskt som mulig, sier Werp.

Werp: – Informasjon vi burde ha fått

I grunnloven står det at «regjeringen skal meddele Storthinget alle de oplysninger, der ere nødvendige for behandlingen af de sager, den fremlægger». Det er denne opplysningsplikten Werp mener Faremo har brutt.

Høyre-politikeren viser til at Stortingsmeldingen om terrorberedskap, som ble lagt fram 20. mars 2013, ikke sier noe om arealutfordringer. Stortinget får i stedet beskjed om at Alnabru er et egnet sted, og at senteret etter planen vil være ferdig om fem år.

Heller ikke under den flere måneder lange stortingsbehandlingen av saken ser regjeringen noen grunn til å informere de folkevalgte om at nye opplysninger tyder på at beredskapssenteret kan bli både dyrere og ta lengre tid å bygge.

– Det er informasjon vi skulle ha fått, og som hadde gitt Stortinget muligheten til å vurdere dette på nytt i lys av nye opplysninger. Det fikk vi aldri muligheten til, på et prosjekt vi har sagt er viktig og som haster, sier Werp.

Regjeringen holder også munn om saken når revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram i mai 2013.

Først i Stoltenberg-regjeringens siste budsjettforslag 14. oktober i fjor får Stortinget signaler om at behovet har endret seg.

Da er det gått et halvt år siden Justisdepartementet først ble informert om saken.

Men Faremos departement sier ingenting om misforståelsen om netto- og bruttoareal. I stedet viser departementet til at «Oslo Politidistrikt har foreslått endringer i planene sammenliknet med det som lå til grunn da Statsbygg ga sin utredning våren 2012».

De rødgrønne skriver at sentret er utvidet i tråd med forventet behov for mannskap og fasiliteter, og at dette skal gjennomgås av eksterne kvalitetssikrere høsten 2013.

Samtidig foreslår de en kraftig økning i bevilgningen til planleggingen av beredskapssenteret, fra 10 millioner i 2013 til 60 millioner i 2014.

Werp karakteriserer dette som et «fikenblad av informasjon».

– Det ligger en ørliten kommentar om at det er nye opplysninger i saken, men de sier ikke hva det er. De sier ikke at de har trukket noen konklusjoner, eller om de får noen konsekvenser. Men da kan man kanskje si at Stortinget er informert, sier Werp.

Frp: – Skittent spill

Fra den rødgrønne regjeringen i 2011 besluttet at det skal etableres et beredskapssenter til de gikk av i fjor, bevilget de totalt 70 millioner kroner til planleggingen av prosjektet. Statsbygg opplyser til NRK at de så langt har brukt 54 millioner kroner på arbeidet med beredskapssenteret.

Den endelige prislappen er det ingen som vet, men politidirektør Odd Reidar Humlegård har tidligere sagt til ABC nyheter de totale kostnadene kan ende på opp mot tre milliarder kroner.

Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, Ulf Leirstein, reagerer kraftig på at regjeringen før valget ikke varslet verken velgerne eller stortingspolitikerne om at milliardprosjektet trengte mer plass enn det var tatt høyde for i den opprinnelige planleggingen.

– Jeg synes dette er veldig skittent spill. Dette var en viktig sak i valgkampen, ikke minst i Oslo-området, der den rødgrønne regjeringen var klar på at de skulle investere store beløp på Alna, sier Leirstein til NRK.

– Så viser det seg at man fikk opplysninger et halvt år før valget om at dette ikke er mulig å realisere. Dette er å holde velgerne for narr. Jeg skjønner at man synes denne saken var politisk vanskelig, men dette er å føre velgerne og den daværende opposisjonen bak lyset, fortsetter Frp-politikeren.

Grønmo utfordrer Alnabru

Da Høyre og Frp overtok regjeringsmakten for ett år siden, tok det ikke lang tid før justisminister Anders Anundsen (Frp) varslet at beredskapssenteret trolig ikke ville bli ferdig innen fristen Faremo hadde satt. Dyrere ville det også bli.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014, som ble lagt fram i november 2013, viste han til at arealbehovet hadde vokst med 70 prosent sammenlignet med da Statsbygg kom med sin første rapport om senteret.

Anundsen var bekymret for at tomten på Alna var for liten, og åpnet for at beredskapssenteret kan bygges et annet sted.

– Det er mange utfordringer som har dukket opp. Behovet for bygningsmasse er større enn det som først var antatt og tomten er for liten. Det skaper store prosjekterings- og sikkerhetsutfordringer. Vi jobber beinhardt med å få dette på skinner igjen, men det er mye opprydning etter den rødgrønne regjeringen, sa Anundsen til NRK 17. november 2013.

I august mottok han en konseptvalgutredning fra Politidirektoratet der de foreslår at at nytt nasjonalt beredskapssenter legges til Grønmo istedenfor Alnabru.

I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å bruke 30 millioner kroner på det som kalles forprosjektering. Innen november i år må POD levere en forbedret utredning. Deretter starter den eksterne kvalitetssikringen. Først når den er klar vil regjeringen bestemme seg.

Men samtidig som regjeringen argumenterer for at det er viktig å sikre at det beste stedet blir valgt, skriver de at «det synes nå å være klart at det vil være mulig å innpasse gjeldende byggeprogram på Alna».

Det vil si at politihelikoptertjenesten, beredskapstoppen, bombegruppen og krise- og gisselforhandlertjenesten alle kan få plass på tomten de rødgrønne ønsket.

Werp mener likevel Arbeiderpartiet bommer når de anklager Anundsen for å somle.

– Vår regjering er jo blitt kritisert av den nåværende opposisjonen for at vi forsinker saken ved å utrede nye alternativer. Men så viser det seg at den samme informasjonen som gjør at vår regjering vil se på nye alternativer, den satt også de rødgrønne på, men informerte ikke Stortinget. Det er alvorlig, sier Werp.

Høyre-politikeren har tidligere tatt til orde for at beredskapssenteret bør ligge på Eggemoen i hans hjemfylke Buskerud. Werp avviser at dette påvirker hans krav om kontrollsak mot den tidligere regjeringen.

– Dette er uavhengig av geografisk plassering, det er snakk om realisering. Og det må skje så raskt som mulig. Her har man ikke gitt opplysninger til Stortinget, som kunne ha vært vesentlig for framdriften i saken, og jeg mener at det er alvorlig at vi ikke har fått den kunnskapen, sier Werp.