Norsk våpenindustri kan i dag etablere underselskaper i utlandet, som kan omgå regelverket og dermed selge våpen til land som er i krig.
4,6 milliarder kroner i året er hva norske selskaper selger militært materiell for i utlandet. Denne eksporten er viktig for Norge og betyr inntekter og arbeidsplasser.
Men det finnes dem som mener det trengs bedre kontroll på våpenindustrien, og bedre oversikt over hvor våpnene havner. De vil skjerpe reglene.
– Et av de viktigste utviklingstrekkene er at norske våpeneksportører etablerer nye fabrikker, eller kjøper opp utenlandske fabrikker, som for eksempel ligger i USA. Det betyr at våpen på en norskeid fabrikk kan havne i et land i krig eller som bryter menneskerettighetene, sier SVs Bård Vegar Solhjell til NRK.
SV ønsker, sammen med Venstre og Miljøpartiet De Grønne, en endring av dagens regelverk for å forhindre dette. Det er i første omgang de store statseide våpenleverandørene Nammo (tidligere Raufoss) og Kongsberg som Solhjell mener bør underlegges strengere regelverk.
– To hull må tettes
– Det å hindre at norske våpen havner i land som er diktaturer, som grovt bryter menneskerettighetene, som undertrykker befolkningen eller er i krig, det er det aller viktigste vi må gjøre, sier Solhjell.
SV, med Bård Vegar Solhjell i spissen, De Grønne og Venstre vil ha en innstramming av lovverket.
Foto: Siv Sandvik / NRK– Skjer det i dag?
– Ja, det skjer i dag til tross for at vi har et ganske stengt regelverk. Det er særlig to hull som må tettes:
– Når vi eksporterer til Nato-land får vi ikke noen forpliktelse om at de ikke vil selge videre til land som er i krig. Norske våpen kan dermed havne i Israel, Columbia eller et land i Midtøsten. Det andre hullet vi må tette, er at norskeide bedrifter som Nammo i Kongsberg har etablert fabrikker i andre land. En norskeid bedrift i USA kan selge våpen til Israel, sier Solhjell.
- Les også:
Tybring-Gjedde: – Utrolig naivt
– Vi produserer ikke forsvarsmateriell for å være slemme, sier Christian Tybring Gjedde (Frp).
Christian Tybring-Gjedde mener ytterligere begrensninger vil bety kroken på døra for norsk våpenindustri.
– Vi produserer ikke forsvarsmateriell for å være slemme. Vi produserer forsvarsmateriell for at det skal være avskrekkende. Slik at det ikke blir uro eller krig noe sted. Det er også hensikten med Nato, sier Tybring-Gjedde.
En sluttbrukererklæring uavhengig av Nato, vil være en umulighet, mener Tybring-Gjedde.
– Det er utrolig naivt å tro at USA vil godta at Norge skal bestemme hvem de skal levere forsvarsmateriell til. Skal du sette den type begrensninger, finner de andre leverandører.
Marit Nybakk: – Ikke til å unngå
Arbeiderpartiets Marit Nybakk mener Norge har en god balanse mellom et strengt regime for norsk eksport og det å ivareta industrien.
– Hvis Norge produserer deler av kampflyet Joint Strike Fighter, kan ikke Norge kreve av USA hvilke andre land USA eksporterer til. Slik er det bare. Det kan vi like eller ikke like, kommenterer Marit Nybakk.
– Hvordan ser du på at flere norske selskaper kjøper underleverandører i land med annet regelverk?
– Det er ikke uproblematisk, men jeg tror ikke det er noe vi kan gjøre mye med.
Vi har også produksjon av komponenter som internasjonal forsvarsindustri setter inn i sine deler, svarer Nybakk.
Hun mener det eneste Norge kan gjøre er å prøve å påvirke Nato slik at det blir en felles sluttbrukererklæring.
Ønsker forutsigbare rammevilkår
Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg-gruppen mener eventuelle endringer må være resultat av et internasjonalt regelverk.
– Et norsk regelverk tror jeg vil skape en usikkerhet vi ikke er tjent med. Vi er avhengige av tillit og like rammevilkår, påpeker Lie.
Eksporten av norsk forsvarsmateriell fra Norge har tilsvart om lag 4-5 milliarder kroner per år de siste årene, ifølge NTB.
